FAQ

Medlemskap

  • Hva er forutsetningene for å «godkjennes som forlegger» og for å bli medlem?

    Forleggerforeningen godkjenner ikke forlag – det er mange som gir ut bøker på egen hånd, og det er også noen forlag som ikke er medlem i foreningen.

    For å bli medlem i Forleggerforeningen, må forlaget være registrert i Norge og ha forlagsvirksomhet som hovednæring. I tillegg må forlaget ha minst én ordinær forlagsutgivelse i søknadsåret eller det foregående år. Medlemsforlag må ha minimum én ordinær forlagsutgivelse årlig for å kvalifisere for fortsatt medlemskap. Les mer om medlemskap her.

  • Hva koster det å være medlem?

    Det kommer an på hvor stor omsetningen forlaget har. Her finner du en oversikt over prisene.

  • Jeg er ikke medlem, kan jeg motta nyhetsbrev allikevel?

    Nei, å motta nyhetsbrev er en medlemsfordel. Nyhetsbrevene inneholder informasjon om seminarer, kurs og andre aktuelle medlemsarrangementer, norske og internasjonale bransjerelevante nyheter, informasjon om foreningens aktiviteter, og informasjon fra den europeiske (FEP) og den internasjonale forleggerforeningen (IPA).

Forlag

Bokavtalen

  • Hva betyr fastpris?

    Fastpris på bøker betyr at det er forlaget som fastsetter utsalgsprisen på nye bøker som selges i Norge. Den faste bokprisen gjelder frem til 1. mai året etter utgivelse, og i denne perioden (den såkalte «fastprisperioden») kan bokhandlene gi maksimum 12,5 % rabatt. Etter det står bokhandlene fritt til å selge boka for den prisen de ønsker. Den faste bokprisen er regulert av Bokavtalen.

    Les mer om fastpris her.

  • Ved salg av bøker til andre enn bokhandlere, kan det gis en høyere rabatt enn 12,5% i fastprisperioden?

    Nei. I henhold til Bokavtalen inngått mellom Den norske Bokhandlerforening og Den norske Forleggerforening, er nye bøker underlagt fast pris. Den faste bokpris er et bærende prinsipp i Bokavtalen. Medlemsforlagene skal fastsette utsalgsprisen på sine bøker. Bøker selges til fast bokpris i utgivelsesåret og frem til og med 30. april året etter. Ordningen omfatter alle bøker i alle format første gang de lanseres og alle salgs- og distribusjonsformer.

    Når en tittel lanseres i pocketutgave i fastprisperioden, opphører fastprisen på e-bokutgaven. Skolebøker for grunn- og videregående skole er ikke omfattet av denne paragrafen. For særlig ressurskrevende utgivelser kan fastprisperioden forlenges ved at forlaget gir bokhandelen full returrett for bøkene og informasjon om de utgivelser som skal omfattes av dette.

    For å sikre fastprisens betydning og innhold er det blant annet ikke tillatt for noen salgskanaler å:

    • Gi bort bøker bundet av fastprisen gratis.
    • Benytte kjøp av fastprisbøker til opptjening av lojalitets- eller medlemsfordeler i sine ulike bonusprogram.
    • Tilby pakker, hvor andre bøker, produkter eller tjenester inngår, knyttet til kjøp av fastprisbøker.

Normalkontrakter

  • Er forlaget forpliktet til å benytte normalkontrakter?

    Et forlag er forpliktet – med noen unntak som f.eks for leksikalske verk – til å benytte normalkontrakt overfor en forfatter eller oversetter som er medlem av Den norske Forfatterforening, Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening, Norsk Oversetterforening eller Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere, som ønsker normalkontrakt benyttet. Overfor forfatter eller oversetter som ikke er medlem av disse foreningene, anbefaler Forleggerforeningen at normalkontrakten benyttes.

  • Når bør et forlag inngå normalkontrakt? Kan det være en idé med foravtale?

    Normalkontrakt bør inngås så snart det er klart at det vil bli en bokutgivelse. Unntaksvis, f. eks. hvis et forlag kontakter en forfatter i forbindelse med et bestillingsverk, vil det være formålstjenlig å inngå en foravtale før en normalkontrakt signeres. Foravtalen skal opprettes skriftlig, og

    1. Beskrive omfanget av og innholdet i det verk det vurderes inngått normalkontrakt for, og det manuskript forfatteren skal levere som grunnlag for forlagets vurdering.
    2. Fastslå at forlagets rett til å tre tilbake fra avtaleforholdet må benyttes innen en rimelig frist etter at manuskriptet er mottatt. Fristen fastsettes i avtalen.
    3. Sikre forfatteren tilfredsstillende honorar for arbeidet.
    4. Fastslå at honoraret tilkommer forfatteren selv om forlaget gjør bruk av sin rett til å tre ut av avtaleforholdet, og om det skal avregnes mot minstehonorar eller det som måtte ha vært utbetalt.
  • Kan det foretas avkortning i royalty til forfatter?

    Normalroyalty for faglitteratur (15%) kan avkortes med 2 % for solgt opplag inntil 3000 eksemplarer. For faglitterære bøker hvor forlaget har hatt et vesentlig forarbeid, og hvor arbeidet med tilrettelegging, bearbeiding, illustrering eller utstyr overskrider den normale innsats fra forlagets side med et ferdig fagbokmanuskript, kan normalroyalty også avkortes.

    For illustrerte sakprosabøker gjelder egne regler for avkorting. For illustrasjoner i skole- og lærebøker gjøres ingen avkortning såfremt illustrasjonsgraden ikke utgjør 30 % eller mer av bokens totale omfang.

    Det er også egne regler for avkorting ved bruk av illustrasjoner i skjønnlitteratur for barn- og ungdom.

Opphavsrett

  • Jeg tror forlagets bøker ligger til gratis nedlastning på en piratside

    En rekke nettsider tilbyr angivelig norske e-bøker for gratis nedlastning. Felles for disse sidene er at man blir bedt om å oppgi kredittkortdetaljer før man kan laste ned. Det er da mest sannsynlig snakk om såkalte phishing-sider, hvor man verken kan finne e-bøker eller annet reelt innhold, selv om det ser slik ut for kundene. Det er sannsynlig at folk guides til disse sidene via nettfora og andre nettsider hvor litteratur diskuteres.

    Dersom du har mistanke om opphavsrettslige krenkelser, ber vi om at du kontakter sekretariatet – også om titlene som tilsynelatende ligger for nedlastning ikke er reelt tilgjengelige. Forleggerforeningen melder da saken videre til Rettighetsalliansen.

    Her er en liste over phishing-sider vi kjenner til:

    http://socialexchangeinsider.com/
    https://www.haltgame.com/
    http://wzfzm.edelweissvreg.eu/
    http://www.highestventures.com/jtunes-media-ltd.html
    http://www.raisegame.com/terms
    http://nelx.yallazt.eu/
    http://slfq.nepdq.eu/
    http://www.paigesaez.org/
    http://www.rochesterresources.com
    http://www.galvinbenjamin.com/
    http://www.rebolts.com/
    http://www.linkcreme.com/
    http://www.barakastudios.com/
    http://www.geekchoiceblog.com/
    http://www.stonehengelaserscan.org/
    https://www.fundancer.net
    http://billighotelloslo.com/

  • Hva er en opphavsrett?

    Etter lov om opphavsrett til åndsverk av 12. mai 1961 nr. 2 har skaperen av et åndsverk opphavsrett til verket. Opphavsretten gir skaperen økonomiske og ideelle rettigheter når verket utnyttes. Skaperen av et åndsverk, som f. eks. et bokmanuskript, kalles opphavsmann. Opphavsmannen har etter lovens § 2 enerett til å framstille eksemplar av verket og til å gjøre det tilgjengelig for allmennheten, enten selv eller gjennom avtale med andre. Åndsverkloven beskytter dermed opphavsmannen mot at noen uten tillatelse offentliggjør eller framstiller eksemplar av åndsverket, enten det dreier seg om kommersiell produksjon eller f.eks. fotokopiering til intern bruk i en virksomhet.

    Når det framstilles eksemplar av et verk, har opphavsmannen krav på å bli navngitt, men kan også kreve å få være anonym. Verk kan ikke benyttes på en måte eller i en sammenheng som krenker opphavsmannens eller verkets anseelse eller egenart. Åndsverkloven gir bare beskyttelse for den konkrete utformingen av et verk. Ideer og nyheter er i seg selv aldri vernet etter åndsverkloven. Flere forfattere kan sammen ha opphavsretten til en bok hvis boken er skrevet i fellesskap, og flere forskjellige forfattere kan ha delt opphavsrett til et samleverk som er satt sammen av flere forskjellige tekster.

  • Hva er det som gis opphavsbeskyttelse?

    Åndsverkloven gir beskyttelse for alle frembringelser på det litterære eller kunstneriske område som er av den art at det kan kalles et åndsverk. Verket må ha realisert seg på en eller annen måte; det må ha blitt gitt en ytre manifestasjon. Det er den konkrete utformingen av et verk som gis beskyttelse. Ideer og konsepter som sådanne er ikke vernet.

  • Hvordan får jeg opphavsrett til mitt verk?

    Opphavsretten oppstår i og med frembringelsen av et verk og trenger ingen form for registrering. Noen verk er av slik art at de kan ha et annet type vern i tillegg til opphavsretten, f.eks. designbeskyttelse. Slik beskyttelse forutsetter registrering.

  • Bør forlag uansett merke sine bøker?

    Ja, vi oppfordrer alle medlemsforlag til å merke sine verk med opphavsrettsnotiser.

    Åndsverkloven beskytter verket fra den dagen det er skapt, uten videre formkrav som merking eller registrering, men merking bidrar til klarhet om hva brukerne har rett til, ryddig forvaltning av rettighetene og økt bevissthet om opphavsrett generelt. Åndsverkloven beskytter verket fra den dagen det er skapt, uten videre formkrav som merking eller registrering. Likevel anbefaler vi rettighetshavere å merke verk for å synliggjøre at det er rettigheter knyttet til materialet og klargjøre vilkår for videre bruk.

    Forslag til opphavsrettsnotis kan du lese mer om her. (LENKE)

  • Hvem får opphavsrett?

    Den som skaper et verk har opphavsrett til verket. Opphavsrett kan bare oppstå hos en fysisk person. Opphavsretten kan imidlertid overdras helt eller delvis også til juridiske personer, ved for eksempel arv, gave eller avtale.

  • Hvor lenge varer vernet?

    Vernetiden for åndsverk varer i opphavsmannens levetid og i 70 år etter utgangen av opphavsmannens dødsår. Vernetiden har ingenting med når et verk er skapt å gjøre. Eks.: En opphavsmann dør i 1945; vernetiden for hans verk utløper f.o.m 1. januar 2016.

    For fotografisk verk (fotokunst), er vernetiden den samme som for andre verk. Fotografiske bilder har kortere vernetid. Den varer i fotografens levetid og i 15 år etter utgangen av hans dødsår – men likevel minst 50 år etter at fotografiet ble tatt.

  • Hvor mye kan det fritt siteres fra andre åndsverk?

    Det er lov til å sitere fra andre åndsverk, herunder bøker og tidsskrifter. Kravet er at det skal siteres i samsvar med «god skikk». «God skikk» henviser til en etisk standard – sitatet må være lojalt. Ofte vil spørsmålet koke ned til et spørsmål om sitatet er lojalt eller et forsøk på å snylte på en annens skapende innsats. Ved grensedragningen for hva som er god skikk ved sitat utvises det ofte romslighet. Uttrykket «sitere fra» indikerer at det i hovedsak er deler av verk som kan gjengis, men det er likevel ikke til hinder for at det etter omstendighetene kan siteres fra et verk i sin helhet, særlig ved verk av mindre omfang.

    «I samsvar med god skikk» varierer med ulike verkstyper. Grunnregelen, uavhengig av verkstype, er at bruken av verket må være lojal. Typiske eksempler er debattanter som siterer hverandres syns­punkter for deretter å imøtegå disse, eller gjengivelse av små utdrag av litterære verk i samband med anmeldelser. Man kan gjerne være uenig og kritisere den man siterer, men å trekke setninger ut av sin sammenheng eller kontekst slik at meningsinnholdet i sitatet blir forvrengt er ikke en lojal måte å sitere på. Videre innebærer «god skikk» at man skal navngi opphavsperson og oppgi kilde. Å sitere fra et verk uten at det kommer klart fram hvem og hvor sitatet er hentet fra, eller på en måte som skjuler at det er snakk om sitat, bryter med «god skikk».

    Det andre kravet er at sitat bare skal brukes «i den utstrekning formålet betinger». Dette innebærer blant annet at man skal aldri benytte et sitat for selv å slippe å skrive om et gitt saksforhold. Sitat skal fortrinnsvis brukes for kritikk, kommentar, analyse, dokumentasjon, og ikke som erstatning for eget materiale.

  • Kan jeg på annen måte «låne» fra andres opphavsrettsbeskyttede verk?

    En opphavsmann har vern for den konkrete utformingen av sitt verk, og det som er et resultat av hans individuelle skapende åndsinnsats. Ideer og konsepter som sådan har ikke opphavsbeskyttelse. Uendrede gjengivelser eller gjengivelser med mindre endringer, forutsetter opphavsmannen til det opprinnelige verket sitt samtykke, selv om bruken er i annen teknikk eller kunstart.

    En opphavsmann kan imidlertid ikke motsette seg at andre benytter hans offentliggjorte verk på en slik måte at nye og selvstendige verk oppstår. Hvorvidt noe er et nytt og selvstendig verk, beror på en konkret helhetsvurdering. I vurderingen tas det blant annet stilling til hvorvidt den som ”låner” har tilført noe nytt som er et resultat av dennes individuelle skapende åndsinnsats og dermed har opphavsbeskyttelse. Ofte vil arbeider som inneholder andres verk være bearbeidelser i lovens forstand. For å kunne utnytte en slik bearbeidelse, må opphavsmannen til det opprinnelige verket samtykke.

  • Kan åndsverk kopieres til privat bruk?

    Enkelte eksemplarer av offentligjort åndsverk kan kopieres til privat bruk. Hvis noen fremstiller et eksemplar til privat bruk, kan ikke eksemplaret brukes til noe annet ved en senere anledning. Åndsverkloven § 12 setter grenser for hva det kan fremstilles eksemplarer av og hvordan dette gjøres. F. eks. kan det ikke kopieres lovlig til privat bruk fra et ulovlig eksemplar.

    Man hører av og til at bestemmelsen om privat kopiering brukes som begrunnelse for at den fildelingen som pågår i lukkede peer-to-peer-nettverk (P2P-nett) er lovlig. Det er ikke alltid riktig. Fildeling blir ulovlig dersom rettighetshaver til materialet som deles har ikke samtykket til fildelingen, og fildeling finner sted utenfor det private området. Det siste vil være tilfelle dersom flere personer enn familie og den nære vennekretsen deltar i delingen. De fleste P2P-nett er åpne for langt flere enn den nære krets. I praksis innebærer dette at praktisk talt det aller meste som i dag sirkulerer i de ulike P2P-nettene på Internett er det ikke lov å kopiere, selv om kopieringen skjer til privat bruk.

  • Hva bør man undersøke før man benytter personbilder i en bokutgivelse?

    Først og fremst må man avklare at man har kjøpt rettighetene av fotografen til å benytte bildet i en bok. Deretter at den avbildede har gitt sitt samtykke, se Åndsverkloven § 45 c. I sjeldne tilfeller kan forlaget benyttet bildet uten den avbildedes samtykke, f.eks hvis avbildningen har aktuell og allmenn interesse eller avbildningen av personen er mindre viktig enn hovedinnholdet i bildet. Det er viktig å huske på at bildebyråer ofte påstår at samtykke fra avbildete ikke er nødvendig, samtidig som bildebyråene frasier seg ansvaret for at samtykke skulle vært innhentet. Derfor må forlaget selv avklare om det må innhentes samtykke.

  • Skal forfattere og andre bidragsytere navngis på boken?

    Ja. Opphavsmannen har krav på å bli navngitt (kreditert) slik god skikk tilsier når hans verk tilgjengeliggjøres for offentligheten. Hva som ligger i begrepet «god skikk» må bestemmes utfra den konkrete bruke. Hvis opphavsmannens navn utelates, kan det være et brudd på en opphavsmanns ideelle rettigheter etter Åndsverkloven § 3. Slik manglende eller feilaktig navngivelse bør rettes opp så raskt som mulig da det kan medføre erstatningsansvar for forlaget.

  • Er det begrensninger i valget av tittel på en bok?

    En boktittel kan være beskyttet gjennom åndsverkloven § 46, og varemerkeloven hvis tittelen er registrert som et varemerke, og markedsføringsloven bestemmelser forbyr også urimelig utnyttelse av en annens tittel såfremt dette medfører en fare for forveksling hos lesere. Mulig forvekslingsfare må vurderes konkret. Til tross for at det ikke eksisterer noen sentral registreringsenhet for boktitler slik som i andre land, så vil det betraktes som god skikk at et forlag ikke legger seg for tett opp mot en annens boktittel.

Å gi ut bok

Informasjon om utgitte bøker

Statistikk

  • Hva slags statistikk gir dere ut?

    Årlig bransjestatistikk: Forleggerforeningen produserer en årlig bransjestatistikk. Den gir detaljert informasjon om omsetningstall for våre medlemsforlag i alle bokgrupper og i ulike salgskanaler. I bransjestatistikken estimeres også totalmarkedet.

    Månedsstatistikk: Vi produserer også månedlige statistikker, som viser medlemmenes bruttsalg per bokgruppe, men bare salg gjennom de største distribusjonssentralene.

    Nordisk statistikk: De nordiske forleggerforeningene samarbeider om en årlig statistikk som viser tendenser i alle de nordiske landene.

    I tillegg brukes Forleggerforeningens statistikk til «Litteratur i tall», som er Kulturrådets statistikk for bokmarkedet.

    Alle våre statistikker finner du her.