Guide til Marrakeshtraktaten

Marrakesh-traktaten er en internasjonal avtale for tilretteleggelse av tilgang til publiserte verker, for personer som er blinde, svaksynte eller på annen måte pga funksjonshemming er forhindret fra å lese tekst fra papir eller skjerm. Traktaten vil få stor betydning i andre land hvor det ikke har vært praksis for denne type produksjon og utlån for blinde og svaksynte. Derfor har den internasjonale forleggerforeningen utarbeidet en egen guide for forleggere. Deres pressemelding kan leses her.

Traktaten ble vedtatt på en internasjonal diplomatisk konferanse i Marrakesh, Marokko, i  2013. Traktaten administreres av Den internasjonale opphavsrettsorganisasjonen WIPO, og den ble underskrevet av Norge i 2014.

Traktaten sikrer at organisasjon godkjent av staten, f eks Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek (NLB), unntas vanlige opphavsrettsregler, slik at organisasjonen selv kan produsere en tilpasset form av materialet. Deretter distribuerer organisasjonen, enten direkte eller gjennom tilsvarende godkjente organisasjoner i andre land, disse tilpassede utgavene til bruk for personer som staten anser som ikke i stand til å bruke den opprinnelige utgivelsen.

Tilpasset format kan typisk være Punktskrift også kalt blindeskrift/braille, eller DAISY Digital Lydbok. Slik produksjon og utlån har foregått i Norge årevis, i medhold av åndsverkloven og avtale om eksemplarfremstilling for funksjonshemmede. Traktaten vil imidlertid få stor betydning i andre land hvor det ikke har vært praksis for denne type produksjon og utlån for blinde og svaksynte. Derfor har den internasjonale forleggerforeningen utarbeidet en egen guide for forleggere. Deres pressemelding kan leses her.

Ved pågående revisjon av åndsverkloven er reglene for produksjon og utlån til blinde og svaksynte foreslått videreført uten materielle endringer. Forleggerforeningen støtter at blinde og svaksynte får tilgang til litteratur, men har også i sitt høringssvar til ny åndsverklov pekt på at utgiver/produsent bør på samme måte som opphaver få vederlag for utnyttelse som loven hjemler her. Forleggerforeningen har pekt på at den teknologiske utviklingen naturlig reduserer behovet for egenprodusert materiale for blinde, svaksynte og dyslektikere. Dagens lydbøker og e-bøker som tilbys i markedet vil kunne dekke behovet for veldig mange av de med nedsatt funksjonsevne. Istedenfor at staten produserer produkter som allerede finnes tilgjengelig i markedet, bør staten kjøpe produktene av forlagene som tilbyr lydbøker og e-bøker, og fokusere produksjonen på litteratur som ikke allerede finnes tilgjengelig.