Ny åndsverklov på høring

I Kulturdepartementets forslag til ny lov er både språk og struktur gjennomgått for å modernisere og forenkle loven, slik at den blir et mer effektivt og lettere anvendelig verktøy.

Etter departementets seminar om ny åndsverklov i juni 2015 har det kommet innspill fra bransjen, også fra Forleggerforeningen. Innspillene har vært bidrag i arbeidet med ny åndsverklov.

Hovedreglene blir videreført

Hovedreglene og prinsippene som gjeldende lovgivning er bygget på, blir videreført i forslaget som foreligger. Et mål med åndsverkloven er å sikre rettighetshaverne inntekter. Loven er et sentralt virkemiddel for regjeringens mål om at skapende og utøvende kunstnere i større grad skal kunne leve av sin virksomhet, og at det legges til rette for investeringer i kreativt innhold.

Hensynet til rettighetshaverne skal imidlertid balanseres mot brukernes og samfunnets interesse i å ha tilgang til åndsverk. Forslaget til ny lov tar sikte på å klargjøre og forenkle reglene for bruk av åndsverk, basert på at det skal være en rimelig balanse mellom de interesser loven skal ivareta.

Den nye loven foreslås bygget opp noe annerledes enn gjeldende lov. Dette fremgår av forslaget til ny åndsverklov (se side 376 i høringsnotatet).

Styrking av hensynet til de originære rettighetshavere

Etter en foreløpig gjennomgang av de materielle endringene kan det være grunn til å merke seg at mange av forslagene er begrunnet i hensynet til de originære rettighetshavere som antas å være den svakere part i kontraktsforhandlinger, dvs. de skapende og utøvende kunstnere.

For å styrke disse rettighetshavernes stilling, foreslås i kapittel 5 om rettighetenes overgang innført flere nye regler, som i stor utstrekning ikke kan fravikes ved avtale. Det foreslås innført en bevisbyrderegel om at erververen har bevisbyrden for at rett til å råde over åndsverk er overdratt. Ved tvil skal avtaler om overdragelse av opphavsrett tolkes til fordel for den originære rettighetshaveren.

Når rettigheter overdras til bruk i ervervsvirksomhet, har den originære rettighetshaveren etter forslaget til ny lov krav på et rimelig vederlag fra erververen. Ved vurderingen av hva som er rimelig vederlag, skal det bl.a. legges vekt på overdragelsens omfang og hvilken økonomisk verdi den har for erververen, sett i lys av de konkrete forhold som gjør seg gjeldende og hva som er vanlig og rimelig på området.

Videre foreslås det innført en generell bestemmelse om adgang for den originære rettighetshaveren til å si opp avtalen dersom overdratte rettigheter ikke blir benyttet innen tre år. Bestemmelsen kan fravikes ved å avtale en annen frist.

Konsekvenser for forlagene?

Blir disse forslagene vedtatt, vil den nye loven stille krav til at forlagene blir tydeligere i sine avtaler med forfattere, illustratører, oversettere og andre bidragsytere til bøker. For de områdene hvor det blir benyttet normalkontrakter, vil endringene få mindre betydning, da normalkontraktene er fremforhandlet med andre rettighetshaverorganisasjoner og dermed er normalkontraktene relativt tydelige og balanserte.

På områder hvor forlagene ikke benytter normalkontraktene, vil forlagene måtte bli flinkere med å inngå tydelige avtaler om hvilken bruk som avtales.

Endringer for å forenkle rettighetshåndteringen

Det er også foreslått endringer for å forenkle rettighetshåndteringen. Forslaget viderefører gjeldende hovedregel om at den enkelte internettbruker som surfer på nettet ikke skal ha noe ansvar etter åndsverkloven selv om materiale hun eller han ser på er ulovlig lagt ut.

Fra denne hovedregelen foreslås det nå et unntak. Det blir ulovlig å strømme film og andre åndsverk der det er åpenbart at materialet er ulovlig lagt ut, uansett hvilken metode som benyttes ved strømmingen.

I tillegg er det et vilkår at bruk fra den ulovlige kilden er egnet til å skade rettighetshavernes økonomiske interesser i vesentlig grad. De strenge vilkårene som kreves før bestemmelsen kan komme til anvendelse sikrer at bestemmelsen ikke kommer i strid med ytrings- og informasjonsfriheten.

Slik situasjonen er i dag, vil bestemmelsen f.eks. omfatte lydbøker som er gjort tilgjengelig på internett for strømming uten rettighetshavernes samtykke. Brukere som oppsøker slike ulovlige tilbud, selv om de er vel vitende om at lydbøkene ulovlig er gjort tilgjengelig på internett – og at den ulovlige tjenesten påfører rettighetshaverne tap, vil kunne komme i ansvar. Presiseringen om strømming fra ulovlig kilde foreslås inntatt i bestemmelsen om opphavsrettens innhold i § 2-2.

Det er også andre forslag til endringer som vil kunne få betydning for utgivere, særlig i forbindelse med undervisning, men dette må vi analysere nærmere før vi kommenterer

Kom med innspill!

Høringsfristen er satt til 8. august, og vi vil gjerne ha innspill fra medlemsforlagene før 1 juni 2016. Vi vil fortløpende holde medlemsforlagene informert om høringen.

Skrevet av Mathias Lilleengen, Bing og Hodneland advokatselskap DA
for Forleggerforeningen

Les mer