Opphavsrett

Opphavsretten er til for å beskytte dem som lager et verk, og gir dem rett til å bestemme hvem som kan bruke verket, og hvordan det skal brukes. Fordi opphavsretten er det som gjør at forfatteren og forlagene får betalt for den jobben de gjør, er den en forutsetning for profesjonelt forlagsarbeid. Vi arbeider for å styrke opphavsrettens stilling.

Hva er opphavsrett?

Den som skaper litterære, vitenskapelige og kunstneriske verk (åndsverk) kaller vi opphavsmann. Opphavsmannen har opphavsrett til verket sitt. Det betyr at hun har økonomiske og ideelle rettigheter når verket utnyttes.

De økonomiske rettighetene handler om at opphavsmannen har enerett til å framstille eksemplar av verket og til å gjøre det tilgjengelig for allmennheten, enten selv eller gjennom avtale med andre. Det betyr at ingen kan offentliggjøre eller framstille eksemplar av et åndsverket uten tillatelse fra opphavsmannen, enten det dreier seg om kommersiell produksjon eller f.eks. fotokopiering til intern bruk i en virksomhet. Det er opphavsmannens enerett til verket som er det bærende prinsippet i opphavsretten, og dette gjelder over hele verden.

De ideelle rettighetene handler om retten til navngivelse og vern mot krenkende gjengivelse. Dette innebærer at opphavsmannen krav på å bli navngitt når det framstilles eksemplar av hennes verk, men hun kan også kreve å få være anonym. Verk kan ikke benyttes på en måte eller i en sammenheng som krenker opphavsmannens eller verkets anseelse eller egenart.

Opphavsretten er hjemlet i Åndsverkloven. Åndsverkloven gir bare beskyttelse for den konkrete utformingen av et verk. Ideer og nyheter er i seg selv aldri vernet etter åndsverkloven.

Ny åndsverklov på høring

Opphavsretten er regulert i Åndsverkloven, eller «lov om opphavsrett til åndsverk av 12. mai 1961 nr. 2». Les dagens lovtekst her.

Forslag til ny åndsverklov ble sendt på høring 17. mars 2016, med høringsfrist 8. august. Forleggerforeningen vil svare på høringen. Les våre foreløpige kommentarer i denne nyhetssaken. Les høringsnotatet og lovforslaget her.

Åndsverksloven inneholder avgrensninger i opphavsrettens enerett:

  • Regler om fri bruk, dvs bruk uten samtykke og uten vederlag. Blant annet gjelder fri kopiering til personlig bruk og fri kopiering i biblioteker.
  • Regler om bruk av tvangslisens, dvs bruk uten samtykke, men med plikt til å betale vederlag. Dette omfatter for eksempel fremstilling av samleverk til bruk i undervisning (lesebøker).
  • Regler om bruk av avtalelisens.
  • Vernetiden for åndsverk varer i opphavsmannens levetid og i 70 år etter utgangen av opphavsmannens dødsår.

Hvorfor er opphavsretten viktig?

Opphavsretten gjør at de som produserer et åndsverk har noe å leve av. Eneretten gjør at opphavsmenn kan tilgjengeliggjøre sitt verk mot vederlag; den som produserer åndsverket får betalt for at noen konsumerer det. Hvis de som skriver og de som investerer i at ideer skal bli til litteratur ikke får betalt for sitt arbeid, er det naturlig å se for seg at de vil gjøre noe annet. Dermed vil produksjonen gå ned og kvaliteten på det som produseres vil bli dårligere. Opphavsretten er en forutsetning for mangfold og kvalitet i kulturen vår.

Mot en mer moderne Åndsverklov?

Kulturdepartementet ønsker å fornye Åndsverkloven, blant annet fordi den ikke er tilpasset den moderne, digitale virkeligheten. Vi er enig i at loven bør få en språklig forenkling og en modernisering, og at reglene må harmoneres med nyere rettspraksis. Men det er viktig at kjernen i Åndsverkloven – enerett til å framstille eksemplar av verket og til å gjøre det tilgjengelig for allmennheten – blir stående.

Forleggerforeningen har kommet med innspill til Kulturdepartementets arbeid. Les innspillene her.

Internasjonalt arbeid med opphavsrett

Forleggerforeningen følger nøye med på den internasjonale utviklingen når det gjelder opphavsretten, og vi er tilknyttet den Europeiske Forleggerforeningen (FEP), som har opphavsrett som en av sine kjerneområder. Det er særlig aktuelt å følge utviklingen i EU.

EU-kommisjonen er nå i gang med å fornye og harmonisere europeiske opphavsrettsregler, og har presentert både en overordnet tilnærming til å modernisere EUs opphavsrettlovgivning og et forslag til EU-forordning som gir unionens borgere mulighet til å krysse EUs interne grenser og samtidig beholde tilgang til digitalt innhold. Det er naturlig å tenke seg at EU-kommisjonens konklusjoner vil spille inn på Kulturdepartementets arbeid med ny Åndsverklov her hjemme.

Den Europeiske Forleggerforeningen har kommentert utviklingen i EU i en pressemelding (9. desember 2015).

Les mer

Eksterne lenker