Bibliotek og bokbransjen

Forleggerforeningen ønsker at litteraturen skal være tilgjengelig for lesere over hele landet. Vi arbeider for god tilgang til breddelitteraturen i bibliotek og bokhandel, og for en hensiktsmessig fordeling mellom det kommersielle markedet og bibliotekene.

E-bøker i bibliotek

Forleggerforeningen og Nasjonalbiblioteket arbeider sammen for å finne en ny anbefalt utlånsmodell for e-bøker i bibliotek. Forleggerforeningen ønsker en løsning som ivaretar både forlagenes, forfatternes og bibliotekenes behov, og mener en rettesnor bør være en lik fordeling mellom lån og kjøp som den vi ser for papirboka.

Hvorfor fordeling etter mønster fra papirboka?

De som produserer litteraturen (forfattere og forlag) må kunne tjene penger på sitt virke. Vår oppgave som forleggere er å sørge for at det i framtida skal være tilstrekkelige inntektsstrømmer til at forfattere og forlag kan fortsette å utvikle sine forfatterskap. Det må være mulig å gi nye talenter sjansen til å prøve seg, og vi må opprettholde en bredde i utgivelsene som innfrir de litteratur- og språkpolitiske målsetningene (les mer om dem på denne siden).

Basert på erfaringer fra andre land, er det grunn til å tro at den digitale lesningen gjennom bibliotekene har et potensiale til nesten å bli den eneste måten bøker leses digitalt på. Om dette skjer, og de som produserer litteraturen skal fortsette å kunne leve av sitt virke, må det offentlige overta all finansiering av den digitale lesningen. Dette fordrer nye økonomiske modeller som kompensasjon for tapt salg, og ikke minst kraftig økte kostnader for kommunene eller andre offentlige instanser.

En fordeling mellom kjøp og utlån på linje med det vi ser for papirboka er i tråd med det som står i regjeringens plattformerklæring (kap 11): «Regjeringen vil forberede bibliotekene på en digital hverdag på en måte som ikke undergraver næringsdrivendes muligheter til å leve av kultur». Dette innebærer at rettighetshaverne må få «riktig» betalt for utlånsrettighetene men også at det må være markedsmuligheter for selgere av e-bøker.

Vil du vite mer om ulike lisensmodeller?

I Rambølls utredning om e-bøker i bibliotek fra 2015 kan du blant annet lese om hvordan de ulike utlånsmodellene fungerer. Du kan også ta en titt på bransjeavisen Publishing Perspectives sin Free Guide to Ebook Licensing for Public Libraries and Publishers, som kan lastes ned her.

Om dagens tilbud av e-bøker i bibliotek

Mellom 2500 og 3000 e-boktitler er disponible for utlån i Norge (utvalget kan variere noe fra sted til sted). E-bøker omfattes av Kulturrådets innkjøpsordninger for ny norsk skjønnlitteratur og ny norsk sakprosa. Det betyr at de bøkene som også kommer ut som e-bok, er disponible for utlån hos bibliotekene omtrent samtidig som papirboka. I tillegg til bøkene som kommer gjennom innkjøpsordningene, kjøper bibliotekene egne lisenser på e-bøker direkte fra forlagene.

Brorparten av de tilgjengelige e-bøkene er skjønnlitterære e-boktitler for voksne. Det er hvert enkelt bibliotek eller konsortium som gjennom sine innkjøp velger hvilke titler som skal være tilgjengelig for lånerne. Bibliotekene kan velge mellom 4300 tilgjengelige titler fra Biblioteksentralens (BS) katalog, men så å si alle andre titler som er utgitt som e-bøker er tilgjengelige på forespørsel.

Hva er situasjonen internasjonalt?

I desember 2014 publiserte de flamske bibliotekforeningene en stor rapport om ulike modeller for e-utlån. I rapporten gjennomgås og sammenlignes utlånsmodeller for e-bøker over hele verden. Last ned og les rapporten her.

Innkjøpsordningene

Et sentralt virkemiddel i den statlige litteraturpolitikken er statens innkjøpsordninger for skjønnlitteratur og sakprosa. Innkjøpsordningen innebærer at det offentlige kjøper inn nye titler i et bestemt antall. Disse bøkene blir så sendt til folke- og skolebibliotek over hele landet, og kommer i tillegg til bibliotekenes egne innkjøp. Innkjøpsordningene forvaltes av Norsk kulturråd.

Innkjøpsordningene er et velfungerende litteraturpolitisk virkemiddel som kombinerer litterær utviklingsstøtte (forutsigbarhet i inntekt for forlag og forfatter) med statlig innholdsstøtte til kommunale biblioteker (større utvalg i bibliotekene), og de gir leserne tilgang til bredden av den nye litteraturen.

Vi arbeider for at forlagene skal få tilstrekkelig betalt for titlene som kjøpes inn til bibliotekene gjennom disse ordningene, og for en bredere satsing på formidlingen av den innkjøpte litteraturen.

Bokhylla.no

Forleggerforeningen arbeider for at den litterære kulturarven skal være digitalt tilgjengelig for leserne, samtidig som at forlag og forfattere skal få rettmessig betalt.

En av måtene leserne kan søke i den norske litteraturen på, er gjennom Nasjonalbibliotekets tjeneste bokhylla.no, som gir tilgang til mer enn 200 000 bøker. Her finnes både bøker som er opphavsrettslig vernet og bøker som har «falt i det fri». Målet er at all litteratur fra 1900-tallet og til og med 2000 skal være digitalisert og tilgjengelig innen 2017.

Bøkene kan bare leses i nettleser, og er gratis for alle med en norsk IP-adresse. Bøker som er opphavsrettslig vernet er ikke tilgjengelig for nedlastning eller utskrift, men brukerne kan gjøre søk i teksten og søke etter omslag, tittelside og innholdsfortegnelse, og de kan bla fram og tilbake mellom enkeltsider.

Opphavsrettslig beskyttede bøker legges ut på bokhylla.no etter avtale med Kopinor. Kopinor opptrer på vegne av rettighetshaverne (deriblant Forleggerforeningens medlemmer). Kopinor har avtalelisens etter åndsverkloven §16a jf §36. Betaling for tilgjengeliggjøringen av materialet dekkes gjennom den kollektive avtalen som Kopinor har inngått med Nasjonalbiblioteket. Avtalen omhandler bare de verkene som er opphavsrettslig beskyttet.

Forlagene kan trekke ut enkelttitler fra tjenesten.

Les mer

Eksterne lenker