Hva er en opphavsrett?

Etter lov om opphavsrett til åndsverk av 12. mai 1961 nr. 2 har skaperen av et åndsverk opphavsrett til verket. Opphavsretten gir skaperen økonomiske og ideelle rettigheter når verket utnyttes. Skaperen av et åndsverk, som f. eks. et bokmanuskript, kalles opphavsmann. Opphavsmannen har etter lovens § 2 enerett til å framstille eksemplar av verket og […]

Etter lov om opphavsrett til åndsverk av 12. mai 1961 nr. 2 har skaperen av et åndsverk opphavsrett til verket. Opphavsretten gir skaperen økonomiske og ideelle rettigheter når verket utnyttes. Skaperen av et åndsverk, som f. eks. et bokmanuskript, kalles opphavsmann. Opphavsmannen har etter lovens § 2 enerett til å framstille eksemplar av verket og til å gjøre det tilgjengelig for allmennheten, enten selv eller gjennom avtale med andre. Åndsverkloven beskytter dermed opphavsmannen mot at noen uten tillatelse offentliggjør eller framstiller eksemplar av åndsverket, enten det dreier seg om kommersiell produksjon eller f.eks. fotokopiering til intern bruk i en virksomhet.

Når det framstilles eksemplar av et verk, har opphavsmannen krav på å bli navngitt, men kan også kreve å få være anonym. Verk kan ikke benyttes på en måte eller i en sammenheng som krenker opphavsmannens eller verkets anseelse eller egenart. Åndsverkloven gir bare beskyttelse for den konkrete utformingen av et verk. Ideer og nyheter er i seg selv aldri vernet etter åndsverkloven. Flere forfattere kan sammen ha opphavsretten til en bok hvis boken er skrevet i fellesskap, og flere forskjellige forfattere kan ha delt opphavsrett til et samleverk som er satt sammen av flere forskjellige tekster.