Ingen grunn til panikk, Naper

 

Cecilie Naper har undersøkt de 40 mest utlånte bøkene i bibliotekene i 2007 og 2014, og finner at det var en betraktelig større andel utenlandsk krim og underholdningsromaner blant de førti mest utlånte titlene i 2014, og at andelen «kvalitetslitteratur» har gått tilbake siden 2007. På bakgrunn av disse endrede lesevanene blant lånerne trekker hun bastante konklusjoner om tilstanden i norsk bokbransje. I Klassekampen 16. mars kan hun fortelle at vi har en bokbransje som «går dårlig og mangfoldet er lite», og konkluderer også med at bokmarkedet aldri har vært mer preget av utenlandsk krim- og underholdningslitteratur.

Men er det mulig å trekke slike konklusjoner ved å se på endringer i sammensetningen av de 40 mest utlånte bøkene i bibliotekene? Og kommer endringen i så fall av en annen utgivelsespolitikk enn tidligere?

Både tallene for utgitte titler og solgte eksemplarer forteller en annen historie. I 2007 utkom det 926 skjønnlitterære titler for voksne. Av disse var 467 norske og 459 oversatte. I 2014 utkom det 1060 skjønnlitterære titler for voksne, 607 norske og 453 oversatte. Dette viser ikke bare at det ble gitt ut mer norsk skjønnlitteratur i 2014 enn i 2007, men også at andelen ny skjønnlitteratur for voksne som er originalskrevet på norsk har økt (med sju prosent).

At oversatt litteratur står for en stadig mindre del av den totale utgivelsesmengden bekreftes av salgstallene: Av all skjønnlitteratur for voksne var 56 prosent av de solgte titlene oversatt i 2007, mens andelen oversatt var på 44 prosent i 2013. Det er altså ikke slik at utenlandsk litteratur dominerer bokbransjen i stadig større grad.

Vi kan også konstatere at det totale utvalget av skjønnlitteratur for voksne er større; den voksne norske leser kunne velge mellom 14 prosent flere nye titler i 2014 enn i 2007.

Napers konklusjoner tilbakevises også om vi dykker videre ned i tallene og ser på sjangerfordelingen (her får vi bare ut tall på krim, vi har ingen egen kategori for underholdningslitteratur). Av norske romaner har andelen kriminallitteratur holdt seg stabil fra 2007 til 2014, mens den synker for oversatt.

Dette bekreftes av salgstallene fra våre medlemsforlag: Ser vi på kriminallitteraturen under ett, sto oversatte titler for 65 prosent av antall solgte eksemplarer i 2007 mens de sto for 36 prosent i 2014. Det er altså norsk krim/spenning som vinner frem.

Salgstallene bekrefter dessuten at kriminallitteraturen står for en stadig lavere andel av «romanmangfoldet» sett under ett. I 2007 sto den for 38 prosent av antall eksemplarer solgt av oversatt og norsk skjønnlitteratur, mens kategorien «romaner» sto for 48 prosent. I 2014 sto kriminallitteraturen for 32 prosent, romaner for 51 prosent. Det er med andre ord solgt flere eksemplarer av romaner enn krim/spenning i 2013 sammenliknet med 2007.

Det er altså ikke mangfoldet i tilbudet som er problemet, men kan det ligge utfordringer i formidlingen. Dette forsøker bransjen å ta fatt i, blant annet ser en arbeidsgruppe med medlemmer fra forfatterforeningene, Kulturrådet, Bibliotekforeningen, Nasjonalbiblioteket og Forleggerforeningen på muligheter for å bruke de digitale kanalene bedre, og jeg er sikker på at bibliotekene og bokbransjen for øvrig ser nærmere på Napers undersøkelse og er opptatt av å forbedre sin formidling for at leserne ikke bare skal lese det de vil ha, men også det de ikke visste at de ville lese.

Kristenn Einarsson (adm. dir. Forleggerforeningen)
Trykt i Klassekampen 27.03.15