En rekke nettsider tilbyr angivelig norske e-bøker for gratis nedlastning. Felles for disse sidene er at man blir bedt om å oppgi kredittkortdetaljer før man kan laste ned. Det er da mest sannsynlig snakk om såkalte phishing-sider, hvor man verken kan finne e-bøker eller annet reelt innhold, selv om det ser slik ut for kundene. […]

Først og fremst må man avklare at man har kjøpt rettighetene av fotografen til å benytte bildet i en bok. Deretter at den avbildede har gitt sitt samtykke, se Åndsverkloven § 45 c. I sjeldne tilfeller kan forlaget benyttet bildet uten den avbildedes samtykke, f.eks hvis avbildningen har aktuell og allmenn interesse eller avbildningen av […]

Enkelte eksemplarer av offentligjort åndsverk kan kopieres til privat bruk. Hvis noen fremstiller et eksemplar til privat bruk, kan ikke eksemplaret brukes til noe annet ved en senere anledning. Åndsverkloven § 12 setter grenser for hva det kan fremstilles eksemplarer av og hvordan dette gjøres. F. eks. kan det ikke kopieres lovlig til privat bruk […]

En opphavsmann har vern for den konkrete utformingen av sitt verk, og det som er et resultat av hans individuelle skapende åndsinnsats. Ideer og konsepter som sådan har ikke opphavsbeskyttelse. Uendrede gjengivelser eller gjengivelser med mindre endringer, forutsetter opphavsmannen til det opprinnelige verket sitt samtykke, selv om bruken er i annen teknikk eller kunstart. En […]

Det er lov til å sitere fra andre åndsverk, herunder bøker og tidsskrifter. Kravet er at det skal siteres i samsvar med «god skikk». «God skikk» henviser til en etisk standard – sitatet må være lojalt. Ofte vil spørsmålet koke ned til et spørsmål om sitatet er lojalt eller et forsøk på å snylte på […]

Vernetiden for åndsverk varer i opphavsmannens levetid og i 70 år etter utgangen av opphavsmannens dødsår. Vernetiden har ingenting med når et verk er skapt å gjøre. Eks.: En opphavsmann dør i 1945; vernetiden for hans verk utløper f.o.m 1. januar 2016. For fotografisk verk (fotokunst), er vernetiden den samme som for andre verk. Fotografiske […]

Den som skaper et verk har opphavsrett til verket. Opphavsrett kan bare oppstå hos en fysisk person. Opphavsretten kan imidlertid overdras helt eller delvis også til juridiske personer, ved for eksempel arv, gave eller avtale.

Ja, vi oppfordrer alle medlemsforlag til å merke sine verk med opphavsrettsnotiser. Åndsverkloven beskytter verket fra den dagen det er skapt, uten videre formkrav som merking eller registrering, men merking bidrar til klarhet om hva brukerne har rett til, ryddig forvaltning av rettighetene og økt bevissthet om opphavsrett generelt. Åndsverkloven beskytter verket fra den dagen […]

Opphavsretten oppstår i og med frembringelsen av et verk og trenger ingen form for registrering. Noen verk er av slik art at de kan ha et annet type vern i tillegg til opphavsretten, f.eks. designbeskyttelse. Slik beskyttelse forutsetter registrering.

Åndsverkloven gir beskyttelse for alle frembringelser på det litterære eller kunstneriske område som er av den art at det kan kalles et åndsverk. Verket må ha realisert seg på en eller annen måte; det må ha blitt gitt en ytre manifestasjon. Det er den konkrete utformingen av et verk som gis beskyttelse. Ideer og konsepter […]