Hvor ligger løkkeskriftlandet?

Kulturredaktør Bendik Wold oppsummerte 6. januar, som en oppfølger til Klassekampens artikkelserie før jul, utviklingen i bokmarkedet de siste årene. Artikkelserien ga et bilde av en dramatisk utvikling i markedet hvor oversatt skjønnlitteratur, og særlig den mer underholdningspregede delen av den, har økt kraftig. Dette er ikke riktig. Det mest spennende med utviklingen i det […]

Kulturredaktør Bendik Wold oppsummerte 6. januar, som en oppfølger til Klassekampens artikkelserie før jul, utviklingen i bokmarkedet de siste årene. Artikkelserien ga et bilde av en dramatisk utvikling i markedet hvor oversatt skjønnlitteratur, og særlig den mer underholdningspregede delen av den, har økt kraftig. Dette er ikke riktig.

Det mest spennende med utviklingen i det norske bokmarkedet over tidsperioden Klassekampen tar for seg, fra årtusenskiftet og frem til i dag, er hvor stabile lesevanene har vært og hvordan boka – og lesningen – har beholdt sin posisjon i et dramatisk endret mediemarked. Statistisk sentralbyrå har i tjuefem år målt våre medievaner; hvor mye tid vi bruker på de enkelte medier i løpet av et døgn. De måler elleve medier. I denne perioden har bare to økt brukstiden, internett og levende bilder (eller video som de kaller det). Åtte medier, som for eksempel papiraviser, tidsskrifter, ukeblader, radio og tv, brukes det mindre tid på, noen dramatisk mindre. Bare ett har holdt sin posisjon gjennom alle disse årene, nemlig boka – lesingen. Det var nok ikke mange i begynnelsen av totusentallet som ville tippet det.

Den største endringen som har skjedd i norsk bokbransje de siste årene er i salgsleddet hvor bokklubbene har mistet markedsandeler. Her har Wold helt rett. I tillegg ser vi at strømming av lyd- og e-bøker nå begynner å ta markedsandeler. Men totalmarkedet i antall kroner er omtrent uendret i alle disse årene, og den tapte omsetningen i bokklubbene har blitt overført til bokhandelen; til fysiske utsalgssteder og netthandel.

Når avisen skal forklare utviklingen for salg av norsk og oversatt litteratur, sporer det helt av. Klassekampen kan fortelle oss at i antall bøker solgt har oversatt litteratur økt med 140 prosent siden 2003 mens norsk skjønnlitteratur «bare» har økt med 52 prosent. Har man hatt litt omgang med statistikk, benytter man ikke to referanseår over en lang periode for å angi periodens vekst, spesielt ikke når det kan være store variasjoner fra det ene året til det andre. Bedre bilde får man om man observerer en tidsrekke, da utelukker man enkeltårs svingninger.

For perioden 1999 til 2004 hadde utenlandsk skjønnlitteratur en markedsandel på salg av innbundne bøker i andre salgskanaler enn bokklubb på 45 prosent. Den har økt til 50 prosent i dag. Økningen skjedde i perioden 2005 til 2010. Etter 2010 har ikke andelen økt. Ingen stor dramatikk i dette.

«Løkkeskrift-landet» var overskriften på artikkelen til kulturredaktøren, utenlandsk underholdningslitteratur er døpt om til løkkeskriftlitteratur av noen kommentatorer. Og han avslutter sin artikkel med fynd og klem, med henvisning til storsatsingen på eksportmarkedet, Norge som gjesteland på bokmessen i Frankfurt i 2019: «Men hvis norske forfattere blir utkonkurrert i sitt eget hjemmemarked, kan man spørre seg hva vi har å gjøre i Frankfurt i det hele tatt».

Nå er bestselgerlisten for fjoråret klar. Og selv om man skal være forsiktig med å bare se på et enkelt år: Den viser at ti av de femten mest solgte bøkene i 2016 var norske. Blant de norske titlene var det fem sakprosabøker, tre romaner, en krim og en tegneserie. Blant de fem utenlandske var det kanskje to som var «løkkeskriftromaner. Jeg tillater meg å ikke inkludere Elena Ferrantes to titler på bestselgerlisten i denne kategorien.

Også utenfor topp-femtenlisten florerer det et mangesidig utvalg av nye titler, ikke minst blant de norske. Vi vil heller si oss enige med den nye prosjektlederen for «gjesteland-Norge i Frankfurt», Halldor Gudmundsson, som peker på at Norge har en særdeles flott forfatterstall som skal få større oppmerksomhet utenlands.

Vi er opptatt av at det høye nivået på boklesing opprettholdes. Vi er glad for å bidra i formidlingen av oversatt litteratur, men ikke minst er vi opptatt av at norske forfatterskap utvikles og nye må komme til. Det har også betydning for å holde opp den høye leseinteressen. Alle aktørene i bokbransjen har dette klart for seg.

Kristenn Einarsson (adm. dir. Forleggerforeningen)
Trykt i Klassekampen 12.01.17