Skal vi ikke prøve å få til en samlet e-utlånsløsning?

Da Aslak Sira Myhre tidligere i år anbefalte en ny e-utlånsmodell i bibliotekene, sa han at forslaget ikke var optimalt verken for folkebibliotek, forleggere eller forfattere. Slik det ofte er når man skal finne en samlet løsning. Nasjonalbiblioteket hadde fått oppdraget fra Kulturdepartementet. Derfor er det noe overraskende at det er Kulturrådet, et statlig forvaltningsorgan, som ikke vil følge anbefalingen.

Dermed kan det fra årsskiftet være opp til det enkelte forlag og bibliotek å inngå avtaler. I andre land har dette ført til ulik praksis. I vår umiddelbare nærhet, i Danmark, er situasjonen den at store deler av bokutvalget ikke er tilgjengelig som e-bøker i bibliotekene. Enkelte forlag kan likevel velge å følge anbefalingene i modellen som ikke gjelder innkjøpsordningen. Men litteraturfeltet går glipp av å prøve ut en e-utlånsmodell som favner bredden.

Forslaget er nettopp ment som et forsøk. Modellen er foreslått for tre år og det presiseres at om det viser seg at den ikke virker, eller en eller flere av aktørene ikke retter seg etter den, skal Kulturrådet kunne gå tilbake til sin tidligere modell. Kulturrådet har ikke vurdert denne siden ved forslaget, men begrunner beslutningen slik: «Kulturrådet er bekymret for at man ved å endre varigheten av lisensene fra fem til to år vil miste litterær bredde. Innkjøpsordningene er et virkemiddel som nettopp skal demme opp for en slik mulig utvikling. Videre er det også et poeng at litteraturen kjøpes inn og støttes på tittelnivå. For oss er det vesentlig å behandle digitalt og trykt format på samme måte».

Nå er det ikke slik at formatene likebehandles. E-lisensene tildeles på fylkesnivå, papirbøkene på kommunenivå. Selv om det er en ordning for utveksling av papirbøker gjør dette at e-lisensene når mange flere lånere.

Men hva er konsekvensen av Kulturrådets beslutning? Vesentlige deler av e-bokporteføljen i innkjøpsordningen faller bort neste år. Alle titler utgitt i 2012 og 2013 faller bort ved årsskiftet, titler utgitt i 2014 faller bort i løpet av neste år. Bibliotek som ønsker å gjøre disse tilgjengelig for sine lånere må i tilfelle kjøpe nye lisenser til full pris, mens det i Nasjonalbibliotekets modell ville vært mulig å skaffe disse til lånerne ved å betal fem prosent av veiledende utsalgspris ved hvert utlån. Oppfordringen i den anbefalte modellen om at alle titler som er kjøpt inn via innkjøpsordningen fra opprettelsen i 1965 bør gjøres tilgjengelige i klikkmodellen faller også bort.

Nasjonalbiblioteket vurdering var at deres forslag sikrer «bibliotekene best mulig tilgang til å formidle litterær bredde og ikke minst sikre tilgang til litteraturarven.. Erfaringen med e-bøker i bibliotek tilsier at det er store muligheter for å formidle bredde, backlist og mindre kjente titler via e-boktjenestene i bibliotek, og denne modellen sikrer at alle bibliotek uavhengig av størrelse vil få denne muligheten».

Spørsmålet blir da: Er det Kulturrådets eller Nasjonalbibliotekets vurdering av hva som best tjener tilgangen av bredden av e-bøker i bibliotekene som er den mest fornuftige? Vi tror det er Nasjonalbibliotekets.

Bibliotekpolitikken er sterkt knyttet til litteraturpolitikken. I regjeringens plattformerklæring står det: «Regjeringen vil forberede bibliotekene på en digital hverdag på en måte som ikke undergraver næringsdrivendes muligheter til å leve av kultur». Det er i dag en betydelig skjevfordeling mellom antall e-bøker som leses ved lån kontra kjøp når man sammenlikner med fordelingen ved lesing av papirbøker.

Forleggerforeningen har bidratt konstruktivt i å få til en samlet løsning. Vi vil fortsette med det. Vi forhandler nå med forfatterne om en avtale som kan dekke rettighetsforvaltning i en klikkmodell og vi har gitt våre innspill til behovene som må dekkes i en ny teknologisk løsning.

Overfor Kulturrådet har vi ikke lenger forhandlingsrett, de fastsetter sine vilkår gjennom retningslinjer. Men om de gjør en ny vurdering av sitt vedtak kunne vi i Norge, som de første i verden, få prøvd ut en samlet modell på et område innenfor litteraturfeltet hvor ingen har funnet den «riktige» løsningen: Der bibliotekenes digitale formidlingsbehov balanseres med at et kommersielt marked som kan videreutvikles.

Kristenn Einarsson (adm. dir. Forleggerforeningen)
Trykt i Dagens Næringsliv 05.10.16