Offentlig satsing på digitale læremidler, til en halv milliard kroner, bør både granskes og evalueres

Dyr digital lærepenge

For snart ti år siden gikk 18 fylkeskommuner sammen og etablerte Nasjonal digital læringsarena. Organisasjonen har til nå fått tilført nesten en halv milliard kroner og får nye 60 mill. kr. hvert år.

NDLA er blitt gransket av revisjonsfirmaet Deloitte, og mange kritikkverdige forhold er blitt avslørt. Leder i kontrollutvalget i Hordaland fylkeskommune, Inge Reidar Kallevåg, påpeker overfor avisen BA at omfanget er større og tyngre enn det han har sett før når det gjelder avvik fra gjeldende regler og mangel på rutiner og regelverk.

Ikke et reelt alternativ

Målet for satsningen var å tilby komplette læremidler i alle fag i videregående opplæring. Ifølge undersøkelsen «Valg og bruk av læremidler» fra Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og undervisning har ingen av de spurte lærerne i noen av de undersøkte fagene (samfunnsfag, naturfag, matematikk og engelsk) brukt bare digitale lærebøker og læremidler. En annen kvalitativ undersøkelse sier det samme, Nasjonal digital læringsarena er ikke blitt et reelt alternativ til andre læremidler, og intet tilsier at de blir det. Forskning og erfaringsoppsummering tyder på at en gjennomtenkt og godt utviklet kombinasjon av analoge og digitale virkemidler i læremidlene, vel tilpasset, styrker læringen.

Dette tilsier at fylkeskommunene også må evaluere hele satsningen: Er tilleggsverdien av den digitale læringsarenaen i læringsprosessen verdt investeringene som er gjort, når den ikke erstatter andre læremidler? Ikke minst bør en ekstern evaluering kunne vurdere om et velfungerende læremiddelmarked med fri konkurranse, hvor investeringene fremmer innovasjon og konkurranse, er å foretrekke fremfor offentlig utvikling av læremidler. Den norske undervisningsteknologi-industrien er klar til å ta utfordringen.

Bør ikke rulle videre

Som Aftenposten skrev i en leder 28. august 2015 med tittelen «Skolepolitikerne må lære å lære»: «Offentlige problemløsningsmodeller må følges opp av evaluering og forskning. Det kan ikke være slik at et tiltak som har fått plass på statsbudsjettet ruller videre på ubestemt tid». Det samme bør gjelde midler fra de fylkeskommunale budsjetter.

Kristenn Einarsson (adm. dir. Forleggerforeningen)
og Heidi Austlid (adm. dir. IKT Norge)
Trykt i Aftenposten 05.02.16