Ytrings- og trykkefrihet

Gjennom sine utgivelser utfordrer forlagene fastlåste forestillinger, de sikrer samfunnets hukommelse, og gir rom for ny kunnskap, kritisk opposisjon og kunstnerisk nyskaping. Å styrke ytrings- og trykkefriheten og arbeide mot sensur er et samfunnsansvar forlagene tar på alvor.

Hvorfor er ytrings- og trykkefrihet viktig?

Ytrings- og trykkefriheten er en forutsetning for demokratiet. Et samfunn som mangler frie ytringer, fri informasjon og åpenhet, vil ikke ha grunnlag for fri meningsdannelse, informert stemmeavgivelse og mulighet for deltakelse i samfunnsdebatten. Når ytrings- og trykkefriheten er truet, er det altså ikke bare er et anslag mot bøker, forfattere, utgivere og skribenter, men mot selve fundamentet for samfunnet vårt.

Forlagene er garantister for ytrings- og trykkefriheten. Forlagene sikrer at de viktige historiene kommer ut, og de skal være grundige og modige i sine beslutninger om hva de publiserer.

I Norge er ytringsfriheten hjemlet i Grunnlovens § 100. Den er også rettslig beskyttet gjennom flere internasjonale eller regionale menneskerettstraktater som landet er tilsluttet, blant annet den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (art. 10), FNs verdenserklæring om menneskerettigheter (art. 19) og FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (art. 19).

Å sikre ytringsfriheten mot de etiske grensene

Forlagene har stor definisjonsmakt, og de har ansvar for å forvalte den. I den sammenheng strekker ikke norsk lov til; loven verken skal eller kan fange opp og regulere etikken. Selv om en bok kan være lovlig, kan den være etisk problematisk eller uforsvarlig. Kjernen i forleggeriet er å sikre ytringsfriheten mot de etiske grensene, og dette er noe det reflekteres omkring i alle forlag.

Bør grensen mot det etiske feltet bli tydeliggjort gjennom en etikkplakat (etter mønster fra «vær varsom-plakaten»)? Dette spørsmålet har blitt grundig diskutert, men Forleggerforeningens styre har konkludert med at en slik tekst ikke er hensiktsmessig, av flere årsaker:

  • En tydeliggjøring av grensen mot det etiske vil kunne svekke ytringsfriheten.
  • De etiske grensene vil flytte seg med samfunnsutviklingen. Det et enkelt forlag gjør gjennom sine valg og utgivelser, vil selv kunne flytte grensene.
  • Forholdet mellom forfatter og forlag er grunnleggende forskjellig fra forholdet mellom journalist og avis. I forlagsbransjen er forfatteren primærforvalteren av opphavsretten til verket og den viktigste avsenderen av budskapet. Derfor er det ikke grunnlag for en tilsvarsinstans av typen Pressens faglige utvalg.
  • Bokas format gir en helt annen mulighet til implisitt å drøfte de overveielser som er gjort og begrunne de valg forfatteren tar. Der skiller man seg også fra den dagsaktuelle nyhetspulsen.

Forleggerforeningens ytringsfrihetsutvalg

Forleggerforeningens ytringsfrihetsutvalg arbeider med ytrings- og trykkefrihetsrelaterte saker. De arrangerer seminar for foreningens medlemmer to ganger årlig, hvor etiske og ytringsfrihetsrelaterte problemstillinger som forlagsansatte møter på i jobben sin diskuteres. Les mer om ytringsfrihetsutvalget her.

Ytringsutvalget har utformet et kort notat om temaene ytringsfrihet, ansvar og etikk. Dette notatet er vedtatt av Forleggerforeningens styre. Les notatet her.

Vi arbeider for ytrings- og trykkefrihet i andre land

Forleggerforeningens arbeid for å bevare og styrke ytringsfriheten i verden konkretiseres gjennom vårt engasjement i den internasjonale forleggerforeningen (IPA) og IPAs Freedom to Publish Committee.

 

Trenger du juridisk veiledning i ytringsfrihetsspørsmål?

Forleggerforeningen gir juridisk veiledning i ytringsfrihetsspørsmål til medlemsforlagene. Les mer her.