Ta guttene på alvor

Å lese dårlig følger deg hele livet, vi må gjøre det vi kan for å gi gutter og jenter like muligheter. Kan du lese har du større muligheter for å lykkes, være en del av fellesskapet i samtid og skape framtid.

Harald Hansen mener i Dagsavisen 19.05 at å advare mot at gutter ikke leser er å påføre skam. Han skaper også et inntrykk av at noen mener gutter må lese Ibsen. Begge deler er feil.

Uansett hvilket yrke og hvilken livsvei du velger, gode leseferdigheter er viktig for alle, ikke bare akademikere. Lesing bygger fellesskap, stimulerer kreativitet, skaper empati og øker sosiale ferdigheter. Da er det alvorlig at mer enn en av fire norske gutter er på laveste nivå i lesing, blant jenter er det mindre enn en av åtte.

Stoltenberg-utvalgets utredning om kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner (NOU 2019:3) gir solid grunnlag for å ta saken på alvor. Etter ti år på skolen har jenter bedre karakterer i alle fag unntatt gym. Også i videregående gjør jentene det bedre, og mer bekymringsfullt – flere gutter enn jenter faller fra. Dette starter allerede i barnehagen. En undersøkelse blant nesten 7500 barnehagebarn viser at jenter leser bedre og har bedre sosiale ferdigheter allerede før de starter skolen.

At skolen gir gutter og jenter like muligheter uansett utgangspunkt, interesser og senere yrkesvalg er vesentlig. Da bør Stoltenberg-utvalgets funn følges opp, og alle skoler settes i stand til systematiske tiltak. Forskjellene kan stamme fra forhold utenfor skolen, de finnes i alle sosiale lag, og er ikke unike for Norge. Alle bør få utvikle seg i sitt naturlige tempo, og ikke alle kjønnsforskjeller kan eller bør utjevnes. Men forskningen dokumenterer hvordan gode leseferdigheter i tidlig alder påvirker hvordan du klarer deg på skolen, og at jentene ligger foran. Da må vi gjøre det vi kan for at gutter og jenter får samme muligheter.

For når barn og unge selv svarer, viser altså de nye tallene at så mange som 35 % av gutter i alderen 16-19 år ikke leste en eneste bok i fjor.

Det er med lesing som mye annet – mengdetrening betyr noe. I Dagsavisens 15.05 pekte Forleggerforeningen nettopp på at vi ikke bør være jålete på hva som er «riktig» litteratur, les tegneserier eller en Zlatan-bok. Det viktigste er at alle får lese noe som er interessant og motiverende. Hvorfor Hansen da flere ganger poengterer motstand mot å lese Ibsen og andre klassikere er vanskelig å forstå. Når det er sagt kan det å lese klassikere faktisk gi økt empati. Det kommer frem i en fersk rapport fra den danske regjeringens bokpanel. Og klassikerne er fortsatt dagsaktuelle. Som Hansen selv, kritiserer f.eks. også Kielland skolesystemet i sine romaner.

Forleggernes engasjement for lesing går lengre enn til egne lommebøker. At vi fortsetter å være et lesende folk er avgjørende for språk og kultur. For Norge som kunnskapsnasjon er det også vesentlig for kreativitet, produktivitet og demokrati. Da må alle ha god tilgang til bøker, uansett hvor mange bokhyller de har hjemme. At alle har reell tilgang til et bibliotek med nye bøker, er derfor grunnleggende for å gi guttene gode lesemuligheter.