Skjermdump fra overføringen på regjeringen.no

Einarsson: – Kulturmeldingen 2019 må trekke linjer for litteraturpolitikken i første del av 2020-åra

Kulturmeldingen 2019 må trekke linjer for litteraturpolitikken i første del av 2020-åra. Gode støtteordninger og rammevilkår må videreføres og utvikles. Dette er hovedlinjene i Forleggerforeningens innspill til ny kulturmelding, som ble presentert av Kristenn Einarsson 2. februar. Her er hele hans innlegg.

«Skal vi se tjue år fram, la oss først se tjue år tilbake. Digitaliseringen har vært endringskraften. Brukerne har fått nye og enklere muligheter til å nå kulturopplevelsene. Terskelen er senket for talentutvikling. Selgere har fått nye salgsformer og flater. Aktørene i verdikjedene, fra skaper til bruker, er i alle ledd utfordret, og digitaliseringen har gitt store effektiviseringsmuligheter. Mens globaliseringen, som følge av digitaliseringen, utfordrer små språksamfunn og lokale aktører.

Ingenting av dette reverseres i løpet av de neste årene, snarere blir det videreutvikling, i form og fasong vi ikke ser i dag.

Hva skal norsk kulturliv være om tjue år? Mangfoldig, levende, sprudlende, med sterkt fotfeste i den norske befolkning og god spredning til utlandet. Mer presise behøver vi ikke å være om 2038.

Viktigere er veien dit.

Første ambisjon er at de gode historiene og det som gir innsikt og kunnskap fortsatt vil være etterspurt. Lesing er en basal ferdighet som må mestres. Med andre ord: Vi må fortsatt ha mange brukere. Gode lesestrategier er viktig.

Norsk innhold må skapes. Den viktigste talentutviklingen på litteraturområdet vil også i framtida være å kompensere for markedssvikten i et lite marked, gjennom litteraturpolitiske virkemidler som innkjøpsordningene, kunstnerstipender, forfatterstøtte, merverdifritak og annet. Samfunnsnyttige investeringer som bør utvides.

Hvordan innholdet brukes bestemmer brukerne. Aktørene i verdikjeden må tilpasse seg. De må videreutvikle hva de tilfører av verdi i prosessen, fra skaper til bruker. Stol på innovasjonsevnen til aktørene, men sørg for at de lokale har rammebetingelser som gjør at det som utgis i vårt lokale språksamfunn kan konkurrere med det globale.

Kulturmeldingen 2019 må trekke opp noen linjer for litteraturpolitikken i første del av 2020-åra – ikke bare trekke opp perspektiv fram til 2038.

Et godt fundament er at litteraturpolitikken nå finnes i regjeringsplattformen. Litteraturens betydning for språk, samfunnsutvikling og forståelse må understrekes.

Politikkutviklingen på litteraturområdet på kortere sikt kan konsentreres om fem hovedområder:

  1. Regjeringsplattformen sier at de nasjonale leseprosjektene skal styrkes. Vi må sammen kartlegge hvor de største utfordringene ligger fremover og hvilken strategi som gir best resultater.
  2. Legg vekt på at litteraturpolitiske tiltak skal støtte opp om litteratur og lesing på begge de to nasjonalt likestilte norske språk, nynorsk og bokmål. På felt der det ene språket treng spesielle tiltak, bør det utvikles målrettede strategier.
  3. Innkjøpsordningene sikrer mangfoldet av norsk litteratur og er bransjens viktigste talentutvikling. Mye viktigere for en velutviklet verdikjede enn tiltak i regi av Innovasjon Norge og andre. Innkjøpsordningene trenger utvidelse, særlig på sakprosaområdet.
  4. Videreføring av de sentrale litteraturpolitiske virkemidlene. Fastprisordningen for bøker skal videreføres sier regjeringsplattformen. Et svært viktig virkemiddel i arbeidet for mangfold, kvalitet og tilgjengelighet av litteraturen.
  5. Regjeringen sier i plattformen at «de ser på norsk deltakelse på bokmessen i Frankfurt 2019 som en viktig utenrikskulturell satsing som gir gode muligheter for langsiktig profilering av norsk kultur». Det siste er særlig viktig, en god politikk for videreføring av satsningen må utformes.»