Boklesing skal økes med riktige virkemidler

Det blir en ny Bokavtale fra årsskiftet, ganske enkelt fordi den er en viktig del av det virkemiddelapparatet som vi vet at bidrar til at de litteraturpolitiske målene innfris. Utfordringene som finnes i bransjen skal løses, men det må være med riktig medisin. Kristenn Einarsson svarer DNs lederartikkel i denne kronikken i DN i dag.

Bokmarkedet er i trøbbel, skriver DN i en lederartikkel 18 februar. Riktigere er det å si bokbransjen har noen utfordringer, slik alle medier har det. Lederskribenten har en god analyse av noen av grunnene til redusert lesning, men har feil oppskrift på løsningen.

Boksalget har egentlig holdt seg forbløffende bra, skriver DNs leder. Det er en riktig observasjon. Hadde vi for mange år siden veddet på hvordan mediekonsumet kom til å endre seg, ville de fleste ha ment at boklesingen ville falle i takt med annet etablert mediekonsum. Men slik er det ikke. SSBs observasjoner av tidsbruk på medier siden 1991 kan oppsummeres slik: Det har vært en voldsom økning i bruk av internett (som ikke fantes i 1991) og levende bilder, og et tilsvarende fall i all annen mediebruk, unntatt lesing av papirbøker. I 2017 ble det lest like mye som da målingene startet. Det ér forbløffende!

Det er allikevel grunn til å være bekymret. Leserundersøkelsene våre viser en nedgang i lesingen, først og fremst blant de som tidligere leste veldig mye og blant lesere i aldersgruppen 25-39 år. På den positive siden oppgir mer enn to tredjedeler at de gjerne vil lese mer. Mange ønsker en pause fra tv-serier og smarttelefonens informasjonsstrøm, og ser at bøkene gir ro og rom for de lange tankene.

Leserne har også gitt oss en rekke tips om hva som kan gjøres for at folk skal lese mer. Det viktigste handler om synliggjøring: Folk må minnes på at det er fint å lese bok, og de må vite hvilken bok de skal velge. Undersøkelser fra andre land gir samme svar. Vi hører på leserne våre, og er sammen med Bokhandlerforeningen i gang med kampanjen «Hele Norge leser» som skal lanseres til høsten, og som er en del av «Bokåret 2019». På 1990-tallet hadde vi en tilsvarende situasjon med nedgang i lesingen. Bransjen og det offentlige analyserte situasjonen og satt i gang en rekke tiltak, og resultatet var at utviklingen snudde. Ambisjonen er å gjøre det samme nå.

Dette er en annen løsning på bokbransjens utfordringer enn det DNs lederskribent foreslår. Som Konkurransetilsynet mener DN at nedgangen i boklesingen henger sammen med prissettingen av bøker, eller rettere sagt at forlagene for en periode bestemmer prisene på nye bøker. De som lager applikasjonene du kjøper hos Apple bestemmer selv hva de skal koste. Avisen du nå leser følger også samme prinsipp: Det er den som utgir åndsverket som bestemmer prisen. Den delen av økonomisk teori som forteller hvorfor dette kan være et samfunnsgode for åndsverk har tydeligvis ikke vært pensum for verken DNs lederskribent eller for Konkurransetilsynet. Poenget er å overføre konkurranseelementet fra bare å omfatte pris til også å handle om kvalitet, service og tilgjengelighet.

Mens prisen på papiravisen til Dagens Næringsliv er den samme for alle utsalgssteder, er situasjonen en annen for nye bøker. Når forlaget skal utgi en bok, gjør de en vurdering av bokas attraktivitet, konkurransesituasjonen og andre faktorer av interesse, før de bestemmer hvilken pris den skal ha. Så kan salgsleddet rabattere denne prisen med inntil 12,5 prosent. Fastprisperioden på nye bøker er i snitt ni måneder. Etter at fastprisperioden er over bestemmer utsalgsstedet prisen helt og holdent.

Men forlaget har flere verktøy i prisverktøykassa: De kan lansere andre formater, som lydbok, e-bok og pocketbok, og disse formatene kan alle prises ulikt. Når en bok lanseres i pocketformat, avsluttes fastprisperioden på tilsvarende e-bok. Denne prismodellen favner det beste av to verdener. Den gir leserne et godt og omfattende nett av bokhandler å finne bøker i, både fysisk og på nett, den gir et bredt utvalg av bøker på norsk, og et kvalitetsnivå på forfatterskapene som også gir stor spredning av norske bøker til utlandet.

Det blir en ny Bokavtale fra årsskiftet, ganske enkelt fordi den er en viktig del av det virkemiddelapparatet som vi vet at bidrar til at de litteraturpolitiske målene innfris. Utfordringene som finnes i bransjen skal løses, men det må være med riktig medisin.