bilde av en tidligere kontrakt mellom forfatter og forlag
Kontrakt fra 1929 på Den norske Forleggerforenings daværende skjema for kontrakter. Foto: Faksimile fra boken Skribentrett, gjengitt med tillatelse fra Universitetsforlaget.

Forhandlinger om normalkontrakter

Forleggerforeningen forvalter et stort avtaleverk, og arbeider kontinuerlig for oppdaterte normalkontrakter. Les mer om status for normalkontraktsarbeidet, og hvordan dette påvirkes av bokloven.

Om betydningen av normalkontrakter

Forleggerforeningen er en varm forsvarer av normalkontraktene. Normalkontraktordningen bygger på solidaritetsprinsippet og sikrer trygghet og likhet for forfattere. Ordningen er også svært ressursbesparende for det enkelte forlag, som ikke behøver å forhandle vilkår med den enkelte forfatter.

Den økonomiske risikoen forlagene tar ved utgivelser av smalere eller nye forfattere gjør forlagene i utgangspunktet økonomisk avhengig av utgivelser av større og bestselgende forfattere. Normalkontraktenes likebehandling av debutanter og bestselgere gir en omfordeling av ressursene som gjør at forlagene har større mulighet til å satse på nye forfattere. Normalkontrakten er slik sett avgjørende for å gi forfattere like vilkår og forlagene konkurranseevne, og dermed evnen til å ivareta bredden. Med normalkontrakter kan flere utgi bøker og bidra til lovens overordnede formål om å fremme bredde, mangfold og kvalitet i norsk litteratur.

Om normalkontrakter i bokloven

Forleggerforeningen mener dagens ordning fungerer godt og støtter i høringssvaret til ny boklov å videreføre at representanter for forfattere, oversettere og forlag kan fremforhandle og avtale normalkontrakter som regulerer royaltysatser, oversetterhonorar og agentprovisjon. Vi støtter å lovfeste at også representanter for illustratører kan gis anledning til å samarbeide om normalkontrakter der dette er hensiktsmessig.

I høringsnotatet for ny boklov tas det også til orde for at normalkontraktene kan gjøres obligatoriske. I en betenkning professor Ole-Andreas Rognstad har skrevet for Forleggerforeningen er det ikke avklart om dette er mulig uten å komme i konflikt med norsk og internasjonal opphavsrett. Forleggerforeningen mener det er flere grunner til at det ikke er hensiktsmessig å pålegge bruk av normalkontrakter. Vi foreslår at loven viderefører dagens ordningen som gir lov til å avtale normalkontrakter, men at hjemmelen utvides til å også gjelde illustratører.

Omfattende avtaleverk

Forleggerforeningen har i dag fremforhandlet en rekke normalkontrakter og avtaler med Den norske forfatterening, Forfatterforbundet, Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFFO), Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere (NBU), Norsk Oversetterforening, Grafill, NBK, BONO, Skuespillerforbundet, Nasjonalbiblioteket og Kulturdepartementet.

Det er inngått separate avtaler for bl.a. oversettelser, sakprosa, voksen skjønnlitteratur, barne- og ungdomslitteratur, underholdnings- og serieromaner og om bruk av illustrasjoner og kunstverk. Avtaleverket er utviklet over mange år, og har separate avtaler for ulike formater som billigbok (pocket), e-bøker og lydbøker.

Oppdatert avtaleverk

Det trengs stadig forhandlinger for å oppdatere dette omfattende avtaleverket. I 2021 ble ny lydbokavtale signert, etter flere års forhandlinger. Forleggerforeningen har også i lengre tid forhandlet om oppdatering av normalkontrakten for sakprosautgivelser.

Normalkontrakten for voksen skjønnlitteratur ble sist forhandlet i 2009. Forleggerforeningen har etter flere års dialog med de skjønnlitterære skribentorganisasjonene om hvordan bestemmelsene om realisasjon skal forstås, blitt enige om dette.

Våren 2022 ønsket Forfatterforbundet å starte forhandlinger om å oppdatere selve normalkontrakten. Fordi det den siste tiden har vært medieoppslag om dette, vi informerer vi her om status i saken.

Flere samtidige parter

Da eksisterende normalkontrakt for voksen skjønnlitteratur sist ble oppdatert i 2009, var Den norske forfatterforening den eneste skribentorganisasjonen for forfattere av skjønnlitteratur for voksne. Forfatterforbundet ble stiftet i 2018, og inngikk i 2019 avtale med Forleggerforeningen om å bruke normalkontrakt for voksen skjønnlitteratur og flere andre eksisterende normalkontrakter.

Da Forfatterforbundet våren 2022 ønsket å forhandle ny normalkontrakt for voksen skjønnlitteratur var det derfor første gang denne normalkontrakten skulle forhandles at det var avtalt bruk av den med to organisasjoner på forfattersiden. Forleggerforeningen ønsket å forhandle samlet med organisasjonene som bruker den samme normalkontrakten. Det gjør vi fortsatt. Vi er samtidig opptatt av å likebehandle og respektere de ulike skribentorganisasjonene.

Forfatterforeningen ble invitert med i forhandlinger, men valgte å takke nei inntil enighet om forståelse av eksisterende normalkontrakt var oppnådd. Forleggerforeningen respekterte dette. I juni bekreftet vi for ordens skyld skriftlig til Forfatterforeningen at et oppstartsmøte var avholdt med Forfatterforbundet som ønsket samtaler om ny normalkontrakt, at forhandlingene ville starte over sommeren, og at Forleggerforeningen gjerne forhandler med begge organisasjoner. Forfatterforeningens leder bekreftet før sommeren at hun hadde mottatt denne informasjonen.

Etter enighet om forståelsen for realisasjonsbestemmelsene i dagens normalkontrakt var oppnådd ble dette behandlet i foreningenes respektive styrer. Da dette var på plass gjentok Forleggerforeningen invitasjonen til Forfatterforeningen om å delta i forhandlingene om ny normalkontrakt for voksen skjønnlitteratur. Vi har deretter møtt Forfatterforeningens styre om saken, og etter det igjen invitert begge foreninger til dialog.

Forleggerforeningen ønsker fortsatt å forhandle samlet med begge organisasjoner, og har gjentatt invitasjonen til dette. Vi er i dialog med de to skribentorganisasjonene om videre fremdrift.

Les også innlegget Forleggerforeningens direktør har skrevet om saken: Kjære forfatter (også publisert i Klassekampen 26.11.2022)