Se Forleggerforeningens bidrag på Arendalsuka

Forleggerforeningen arrangerte og deltok i en rekke debatter under Arendalsuka, blant annet om bibliotek, norsk språk i akademia, og lesing. Forlagenes og bokbransjens stemme var tydelig for publikum, debattanter og politikere.

Forleggerforeningen skal være en aktiv og offensiv deltager i det offentlige ordskiftet. Arendalsuka er en viktig del av det politiske arbeidet til foreningen:

 

Det er på tide å styrke guttelesingen

Barn som leser utvikler evnene sine til empati og innlevelse, de trener konsentrasjonsspennet sitt, de øver evnen til å tenke kritisk og de lærer seg å gå i dybden. I tillegg styrker de leseferdighetene sine. Lesing og leselyst er en grunnmur for all annen læring.

Men guttene leser lite. 70 000 gutter i alderen 8-19 år leste ikke en eneste bok i fjor.

Sammen med IKT-Norge arrangerte Forleggerforeningen debatten Hva gjør vi med gutta?, om gutter og lesing. Stoltenberg-utvalgets utredning om kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner viser at jenter i snitt har bedre karakterer enn guttene i nesten alle fag etter ti år på skolen. Også i videregående gjør jentene det bedre, og flere gutter enn jenter faller fra. Samtidig vet vi at gutter leser lite, og at lesing virker positivt på skoleprestasjoner. Gjør vi nok for å motivere guttene til å lese?

Forleggerforeningen mener forlagsbransjen må ta sin del av ansvaret for å styrke guttelesingen. Hvordan kan vi treffe guttene bedre med bøkene vi gir ut. Gutter må få historier å kjenne seg igjen i og som de vil lese. Disse bøkene må stå fremst i bokhyllene på biblioteket, på utstilling i bokhandlene, og vi må bli bedre til å skape litteratur som treffer gutter.

I panelet: Mads Nygaard (Aschehoug), Camilla Stoltenberg (leder av Stoltenbergutvalget), Steffen Sørum (Barnebokinstituttet),  Torbjørn Røe Isaksen (Høyre), Torgeir Knag-Fylkesnes (SV) og Fredrik Syversen (IKT-Norge)

Hvem er det beste lesepartiet i landet?

Sammen med 15 andre språk – og litteraturorganisasjoner arrangerte Forleggerforeningen en politisk debatt om lesing og litteraturpolitikk.

Både Sem-Jacobsen fra Senterpartiet og Trettebergstuen fra Arbeiderpartiet argumenterte for at en modernisert boklov må komme på plass, og en styrking av skolebibliotekene og sakprosaen. Sem-Jacobsen tok til orde for en ny leselyststrategi.

Tage Pettersen fra Høyre tok argumenterte på sin side for en bokavtale, men også en styrking av konkurransen i bokbransjen, hvor bokleseren får større makt enn hun har i dag. Pettersen argumenterte også for at bredden av litteratur må markedsføres bedre, ikke minst med tanke på å styrke lesingen hos unge gutter.

Fremtiden for norsk språk i akademia

Sammen med NFFO, Bokhandlerforeningen og Riksmålsforbundet arrangerte Forleggerforeningen en panelsamtale om norsk som fagspråk, i et landskap der norsk ofte taper terreng for engelsk. Hvordan vi kan styrke og utvikle det norske akademiske språket? Og hvem har egentlig ansvaret?

Fagspråket er en forutsetning for at norsk skal kunne fylle funksjonen som samfunnsbærende språk. Demokratiet vårt foregår på norsk, et velutviklet norsk fagspråk og tilgjengelig kunnskap er viktig for å sikre en god og opplyst offentlig samtale.

Forleggerforeningen mener at læremidler på norsk er sentralt for utvikling, bruk og formidling av et norsk fagspråk. Lærebøker videreutvikler og skriftliggjør fagspråket, presenterer fagterminologi og forklarer begrepsapparatet. I tillegg utvikler forfattere språket sitt når de skriver på norsk. Det er derfor et stort problem at sektoren mangler systematiske insentiver og belønningssystemer for skriving av lærebøker på norsk.

Mens leder i Norsk studentorganisasjon, Tuva Todnem Lund, langt på vei var enig i denne analysen, var UH-sektorens representanter mindre entydige. UiO-rektor Svein Stølen mener utfordringene ved fagspråk må løses gjennom god ledelse fremfor flere insentivordninger. UiA-professor Magnhild Selås tror derimot at vi kan trenge sentrale ordninger for å bevare norsk fagspråk. Stortingsrepresentant Nina Sandberg (Ap) som er påtroppende generalsekretær i universitets- og høyskolerådet pekte på verdien av samarbeid og fellesløsninger universitetene imellom både for fagspråk og klarspråk.

Forleggerforeningen i andre debatter

Heidi Austlid deltok i en debatt om Norsk kulturinnhold i en algoritmestyrt verden i regi av Norsk Filminstitutt.

Austlid deltok også i debatten Ubehaget i biblioteket – er biblioteket for alle? i regi av Bibliotekforeningen og Deichman.