Kronikk: Bokbransjens handlingsrom forutsetter forutsigbare rammebetingelser

I en kronikk i Dagbladet lørdag 15. september skriver Kristenn Einarsson om behovet for at bokbransjens rammebetingelser forblir stabile, i en tid der folk leser stadig mindre. Les kronikken her.

Folk leser færre bøker enn de trives med. Bokbransjen skal møte denne utfordringen, men vårt handlingsrom forutsetter forutsigbare rammebetingelser.

Dagbladet skriver i sin leder 3. september at det er positivt at kulturminister Trine Skei Grande vil forlenge og utvide avtalen om fastpris på bøker: «Det er ikke snakk om dramatiske endringer, men retningen er riktig fordi den gir bedre forutsigbarhet i utgivelsene av norsk fag- og skjønnlitteratur. Hensynet til bredden i norsk litteratur og språk er prioritert foran ren markedstenkning».

Denne tenkningen er vi enige i, det er mer enn noen gang viktig med forutsigbare rammebetingelser for dem som arbeider med «den lange tanken».

I Norge er vi i verdenstoppen når det gjelder boklesing. Norsk litteratur reiser utenlands som aldri før, nye og eldre forfatterskap utvikles og møter leserne både ute og hjemme. Men tiden vi lever i er preget av fragmentering, og den offentlige samtalen har stadig færre samlingspunkter. Vi bruker mindre tid enn før på å fordype oss i de lange tekstene, og konsentrasjonsspennet til mange av oss er preget av at vi forsøker å gjøre alt på en gang. Samtidig er vi stressa og tidsklemte.

Alt dette er utfordringer som bøkene og lesingen kan svare på. Nå trenger vi – forfattere, forlag, bokhandler – tid og rom til å skape litteraturen og tilrettelegge for møtene mellom den og menneskene. Da er forutsigbarhet i de politiske rammene rundt viktig.

Digitaliseringen har skapt store endringer i våre hverdagsliv og snudd opp ned på mye av medie- og kulturkonsumet, ikke minst når det gjelder hvordan vi mottar og bruker det som skapes. Av SSBs mediebarometer kan vi lese at bruken av seks av ti medier har gått kraftig ned over de siste 25 årene, mens to har hatt stor framgang, nemlig serier/film/video og internett. Bruken av lydmedier og bøker er uendret.

At boklesing skulle stå seg i kampen om vår oppmerksomhet og tid er kanskje for godt til å være sant. For nå blinker varsellampene: Våre siste leserundersøkelser, som kartlegger hva leserne gjør og hvordan de tenker, viser nemlig at mange av oss leser mindre enn vi har pleid å gjøre. Særlig markant er dette i aldersgruppen 25–39 år, hvor man over ganske mange år har lest stadig færre bøker. Nå ser vi tegn til det samme også i aldersgruppen 40–59 år.

Nylig forelå resultatene av en liknende undersøkelse i Tyskland. De siste fire årene har hele 17 prosent av tidligere bokkjøpere – seks millioner tyskere – sluttet å kjøpe bøker, og det leses stadig mindre. Endringene er særlig synlig hos unge voksne.

På den positive siden viser både den norske og den tyske undersøkelsen at folk ønsker å lese mer. Bak tallene finner vi nemlig tidsklemte, multitaskende og stressede eks-storlesere som sliter med å logge av, men som ønsker seg mer tid og rom til å lese bøker, gjerne på papir. Konkurransen om oppmerksomheten er stor fra sosiale medier og historiefortelling gjennom lett tilgjengelige strømmetjenester.

Det er dette som er bokbransjens viktigste utfordring, og det handler om mer enn å omsette bøker.

I Dagbladets lederartikkel identifiseres språkdimensjonen som utgangspunktet for avisens tilslutning til Bokavtalen: «Et levende språk er grunnlaget for all kommunikasjon».

Boklesing er en svært viktig kilde til å utvikle et levende språk. Forskere kan også fortelle oss om nødvendigheten av å utvikle og vedlikeholde dybdelesing. Kun «overflatelesing» vil over tid påvirke evnen vår til å reflektere og resonnere. Den lange tanken trenger vekstvilkår. Gode bøker gir impulser til refleksjon, ettertanke, empati, kunnskap og kreativitet.

Norske lesere vet dette, vi må bli flinkere til å nå fram til dem. Heldigvis har vi en kulturminister som ser den samme utfordringen. Hun har nettopp lansert initiativet «Bokåret 2019», hvor en rekke aktiviteter skal styrke leselysten. Vi i bransjen vil selvfølgelig følge opp, både i 2019 og seinere.

Kulturministeren har også forståelse for at et lite språksamfunn, som det norske, er avhengig av at det offentlige bruker litteraturpolitiske virkemidler for å stimulere til lesing og utvikling av forfatterskap. De viktigste av disse virkemidlene er innkjøpsordningen, momsfritak og fastpris på nye bøker gjennom Bokavtalens bestemmelser, og det er altså det siste som debatteres i disse dager.

Regjeringen har bestemt seg for å videreføre Bokavtalen, med noen endringer. Kommentator Bjørgulv Braanen har oppsummert hensikten med avtalen og hva den går ut på:

«Fastpris på bøker betyr at forlagene for en viss periode bestemmer utsalgssalgsprisen, ikke bokhandelkjedene eller andre distributører, som for eksempel Amazon eller Apple. Det bidrar for en begrenset periode til å begrense distribusjonsleddets makt til fordel for innholdsprodusentene, som i denne sammenhengen er forlagene og forfatterne. Forfatternes royaltyinntekter er også knyttet til fastprissystemet. Faste priser på bøker betyr heller ikke at prisene verken er høye eller lave – slik mange synes å tro – de er bare faste i ett år. Det er også stor grad av enighet om at dette bidrar til å sikre bredde og kvalitet i utgivelsene, mens hard priskonkurranse fører til større konsentrasjon om bestselgerne».

Kritikken av regjeringens forslag kommer fra to leire. De dogmatiske som alltid vil fjerne Bokavtalen og som mener at full priskonkurranse i markedet fra første dag vil innfri de litteraturpolitiske målene. Denne diskusjonen er gammel, mens skiftende regjeringer heldigvis har holdt stø kurs.

Den andre delen av kritikken angår endringsforslagene som skal sendes ut på høring. Deler av denne kritikken er basert på misforståelser, som når Aftenposten i sin leder innleder med å skrive: «To av tre bøker blir dyrere for forbrukerne».

Dette er ikke riktig. Ingen bøker blir dyrere som følge av forslaget. Men nye bøker får fast pris (som i dag), og dette vil fortsatt omfatte færre enn ti prosent av de bøkene man til enhver tid finner i bokhandelen. Men forslag til endring av fastprisperioden for andre formater av utgivelsen må sees nærmere på.

Den norske fastprisavtalen er den mest liberale i Europa, med en kort fastprisperiode og salgsstedenes mulighet til å gi inntil 12,5 prosent rabatt på nye bøker. Det vil fortsette. En ny bokavtale gir forutsigbare politiske rammebetingelser i neste fireårsperiode. Da kan vi i bokbransjen konsentrere oss om våre viktigste oppgaver: Finne nye stemmer, videreutvikle flotte forfatterskap, og bistå alle de norske bokleserne i å finne tilbake til den gode leseopplevelsen.