Kristenn Einarsson under høringen på Kulturmeldingen 18.02.19, hvor også debatten om digital tilgang til bøker ble tatt opp. Foto: Faksimile fra Stortinget TVs direktesending fra høringen

Vi ønsker gode løsninger for gratis tilgang til digitalt innhold

Norge er i verdenstoppen når det gjelder gratis, digital tilgang til bøker. Bibliotekene ønsker seg nå en kraftig utvidelse av denne tilgangen. Vi er opptatt av at løsningene for tilgang til digitalt innhold må balanseres mot rettighetshavernes mulighet til å utvikle nye verk, og vil vurdere bibliotekenes ønsker under ett.

Norge er i tet når det gjelder gratis, digital tilgang til bøker. På bokhylla.no er alle titler på norsk utgitt til og med år 2000 tilgjengelig med et tastetrykk. Nyere e-bøker finnes tilgjengelig i folkebibliotekene, hvor en ny utlånsmodell ble rullet ut våren 2018. Nå ønsker bibliotekene en kraftig utvidelse av gratis tilgang til digitale bøker. Nasjonalbiblioteket utvikler en ny tilgangsordning for pliktavlevert innhold, de utreder en modell for utlån av e-lydbøker i folkebibliotekene og de vurderer utvidelse av gratistjenesten bokhylla.no. Rettighetshaverne er opptatt av at utvidet gratis tilgang til digitalt innhold må balanseres med deres interesser, slik at vi kan sikre både bærekraftig skriving og produksjon av ny litteratur og utvikling av eksisterende strømmetjenester og nye digitale tjenester for fremtiden.

Den nye digitale tilgangsordningen for pliktavlevert innhold skiller seg ut ved at rettighetshaverne ikke får vederlag. Rettighetshaverne vil ikke ha en omkamp om den nye åndsverkloven, slik Kulturministeren hevder. Derimot mener vi at forskriften for pliktavlevering ikke har tilstrekkelig hjemmel verken i denne loven eller i pliktavleveringsloven, og at den også bryter med Norges internasjonale forpliktelser.

Forskriften for pliktavlevering vekker internasjonal oppsikt. Europa ser ofte til Norge når det gjelder å utvikle løsninger som balanserer brukernes tilgang til innhold og beskyttelse av rettighetshavernes interesser. Løsningen som planlegges rokker ved dette bildet: Den Europeiske Forleggerforening konkluderer med at den er i strid med både EUs opphavsrettsdirektiv og Bernkonvensjonen. Nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre fremstiller rettighetshavernes innvendinger som et ønske om å ville stanse all digital tilgang til pliktavlevert materiale i forskningsøyemed. Det er ikke riktig. Rettighetshaverne vil ha vederlag der de lovmessig har krav på det. Kopinor har bedt Kulturdepartementet om et møte hvor forfatterforeningene og Forleggerforeningen ønsker å delta, slik at rettighetshavernes organisasjoner kan legge frem de juridiske vurderingene. Nå er det klart at første møte avholdes i begynnelsen av mars, tre måneder etter Kopinors henvendelse.

Parallelt med dette er Nasjonalbiblioteket bedt om å anbefale en utlånsmodell for e-lydbøker i bibliotekene etter mønster av e-bokmodellen. Men produksjon og distribusjon av e-lydbøker er annerledes enn for e-bøker. En lydbok har egne, store produksjonskostnader, det investeres betydelige beløp i strømmeinfrastruktur, og i motsetning til e-bøkene, inngår ikke e-lydbøkene i innkjøpsordningen til Kulturrådet. Får vi store mengder e-lydbøker som kan strømmes gratis i bibliotekenes løsninger, vil det true økonomien i dette vekstområdet i bokbransjen.

Forleggerforeningen er ikke en part i forhandlingene om modellen for utlån av e-lydbøker i bibliotek. Men vi er invitert til å komme med innspill i løpet av prosessen. Anbefaler Nasjonalbiblioteket en modell, avgjør det enkelte forlag og bibliotek om de vil bruke den.

All erfaring tilsier at man bør bruke nødvendig tid for å få belyst alle sider ved nye løsninger, for å få oppslutning fra alle aktørene. Vi mener at de alvorlige spørsmålene ved den digitale tilgangsordningen for pliktavlevert innhold bør avklares før man kan se nærmere på planene om utvidelse av bokhylla.no og en anbefalt utlånsmodell for e-lydbøker. På rettighetshaversiden er vi opptatt av å finne løsninger som viderefører en god balanse mellom tilgang til digitalt innhold og rettighetshaveres mulighet for å utvikle nye verk. Der er vi ikke nå, så dette må det jobbes videre med.