Det er alarmerende at 41% av guttene leser så dårlig, og uakseptabelt at vi skårer dårligere enn OECD, sa kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun da PISA-tallene for 2025 ble lagt frem. (foto: skjermdump fra pressekonferansens sending)

PISA 2025: – Alarmerende og uakseptabelt

Alarmerende sa Kunnskapsministerens om de nyeste PISA-resultatene. Leseresultatene faller videre, 41 % av guttene leser nå så dårlig at de vil ha problemer med å klare seg i videre utdanning. Norge ligger under snittet i OECD på alle fagområder, og har nest størst tilbakegang i hele OECD.

Norske elever har blitt dårligere i lesing, matematikk og naturfag, de viser de nyeste PISA-resultatene som ble lagt frem idag. Tilbakegangen i i lesing, matematikk og naturfag er betydelig de siste ti årene, samlet fra 2015 til 2025 har Norge nå nest størst tilbakegang i hele OECD.

Norge ligger nå under gjennomsnittet i hele OECD på leseresultater.

De siste ti årene har også andelen lavtpresterende elever økt betydelig. De norske leseresultatene for PISA 2025 viser at andelen som presterer på laveste nivå har økt fra 27 % til 34 % på tre år, matematikk har tilsvarende økning. Gutter ligger langt etter jenter i leseferdigheter. 41 % av guttene og 27 % av jentene leser nå på laveste mestringsnivå. Elever på laveste mestringsnivå klarer i liten å forstå lengre tekster, eller i særlig grad reflektere over innholdet.

– At 41 % av norske gutter leser så dårlig at de har problemer med å klare seg i videre utdanning er alarmerende. At vi skårer dårligere enn OECD i lesing, matematikk og naturfag er uakseptabelt, sa kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun da hun kommenterte tallene.

Kunnskapsministeren omtalte satsingen på nettbrett som feilslått og en katastrofe for læringsresultatene i skolen, og pekte på at fysiske lærebøker og annet utstyr forsvant samtidig med at skjermen kom inn.

 

Forleggerforeningens direktør Trine Skei Grande mener de nye PISA-resultatene med all tydelighet understreker alvoret i situasjonen.

– Lesekrisen må tas på alvor, de trengs både ressurser og en stor folkelig mobilisering, sier Skei Grande.

Hun peker på at lesing er grunnlaget i alle fag, og understreker behovet for at lærere og elever får nødvendig tilgang på lærebøker og læremidler.

– Når lærebøker nå skal lovfestes, må forslaget være konkret og sikre at hver elev får de lærebøkene han eller hun trenger, sier Skei Grande.

Riksrevisjonen avdekket ifjor stor mangel på læremidler i norsk skole, til tross for ekstra bevilgninger til lærebøker de siste årene har ikke kommunene kjøpt inn flere bøker.

– Det er mitt ansvar at skoleeiere tar nødvendige grep for å snu dette, sa kunnskapsministeren idag om PISA-resultatene. I juni sendte hun på høring et forslag om å lovfeste lærebøker i skolen.

I høringsnotatet vurderer departementet at det ikke er nødvendig å stille krav om en bok per elev for at elevene skal kunne møte fysiske bøker i opplæringen. Regjeringen presiserer at den ikke vil foreslå trykte lærebøker eller ressurser i alle fag, og heller ikke fastsette hvilke fag som trenger dette. I august bekreftet Kunnskapsministeren dette til Stortinget.