Elevene får ulike forutsetninger for læring, og lærerne bruker unødvendig mye tid på å kompensere for manglende læremidler. Konsekvensene av at skoleeierne ikke kjøper inn læremidler og utstyr som dekker skolenes behov avdekkes i Riksrevisjonens nye rapport om læremiddelsituasjonen i norsk skole.
– Situasjonen ikke er tilfredsstillende og kan svekke kvaliteten på opplæringstilbudet til elevene, uttalte riksrevisor Karl Eirik Schjøtt Petersen da rapporten ble lagt frem 20. august. Riksrevisjonen anbefaler nå Kunnskapsdepartementet å «følge opp mangelen på læremidler og de store forskjellene i hva elever og lærere har tilgang på, og vurdere om det er behov for ytterligere statlige tiltak»
Størst mangel i grunnskolen
Så mange som fire av ti grunnskolelærere oppgir at læremiddelmangelen fører til unødvendig tidsbruk, bare tre av ti opplever i stor grad å ha de læremidlene de trenger, og så få som 12 prosent oppgir å ha oppdaterte, trykte læremidler i alle fagene de underviser i. Undersøkelsen avdekker at elevenes bosted har stor betydning for hvilke læremidler de får. Det er nemlig betydelige forskjeller mellom kommuner og mellom fylkeskommuner i tilgangen på læremidler og utstyr, og forskjellene er særlig store i grunnskolen.
Fagfornyelsen er underfinansiert
Hele ni av ti lærere peker på at skolen ikke har økonomi til å kjøpe de læremidlene de trenger, også halvparten av skolelederne i grunnskolen oppgir manglende økonomisk handlingsrom til å sørge for læremidler som er oppdatert i tråd med de nye læreplanene.
Samlede tilskudd på læremiddelfeltet for læreplanreformen Fagfornyelsen (LK20) er 15% lavere nå enn ved forrige læreplanreform i 2006 (LK06). Granskningen har også sammenlignet midlene som er tildelt kommunene, og trukket fra fra midler som er tildelt fylkeskommuner og læremiddelprodusenter. Da utgjør tildelingene til kommunene ved LK20 bare 67 prosent av det som ble utbetalt i forbindelse LK06. Riksrevisjonen peker i rapporten på at de statlige tilskuddene ikke har vært tilstrekkelig forutsigbare og gitt skoleeierne nok fleksibilitet ved fornyelsen av læremidler i perioden 2018 til 2024. Riksrevisjonen peker også på at oppstykkingen av støtte begrenser skoleeiernes mulighet til å bruke midlene på de typene læremidler de har mest behov for, og svekker muligheten for å planlegge og sikre et helhetlig lærmiddeltilbud i skolene.
Savner debatt om læremidler
– Nå er det på tide at vi begynner å løfte læremidler inn i skoledebatten, er direktør i Forleggerforeningen Trine Skei Grandes kommentar til rapporten. Grande mener det er viktig å legge forskningen til grunn i debatten mellom skjerm og bok, og etterlyser mer kunnskap inn i skoledebatten.
– Læremidlene er en viktig del av undervisningen og har ikke blitt prioritert på lenge.
Riksrevisjonen har undersøkt hvordan staten har finansiert de to siste læreplanreformene i norsk skole.
Oppsummering
Riksrevisjonen oppsummerer rapporten slik (s. 9):
- Elever og lærere mangler læremidler i skolen. Manglene er størst i grunnskolen.
- Finansieringen av læremidler er ikke godt nok tilpasset behovene i skolen.
- Statlige tilskudd har vært lite forutsigbare og fleksible. Skoleeierne fikk mindre økonomisk støtte fra staten enn sist det var endringer i læreplanene.
- Skoleeierne har i ulik grad sørget for at skolene har de læremidlene de trenger.
- Elever med særskilte behov for tilrettelegging har ikke god nok tilgang på tilpassede læremidler.
- Det er ikke lagt tilstrekkelig til rette for en god pedagogisk bruk av digitale læremidler.
- Skoleeierne mangler støtte til vurdering av personvern, informasjonssikkerhet og universell utforming.
Hele rapporten kan leses her (PDF).
