Bokloven på høring 

18. august offentliggjorde Kulturdepartementet høringsnotatet til ny boklov. Mange av Forleggerforeningens forslag er tatt med.

Bokloven har som formål å bidra til bredde, mangfold og kvalitet i norsk litteratur, for ikke å snakke om god tilgjengelighet til litteratur i hele landet. Den skal også styrke skriftkulturen på bokmål, nynorsk og de samiske språkene, legge til rette for et mangfold av aktører, ivareta lesernes og forfatternes interesser, og fremme formidling av kultur og kunnskap.  

I denne saken gjennomgås sentrale deler av lovforslaget. Hele høringsnotatet kan leses her. Svarfrist for høringen er 18. november. 

Rullerende og formatuavhengig fastprisperiode

Mens forlag og bokhandler i dag kan velge å stå utenfor bokavtalen, vil loven gjøre fastpris obligatorisk for alle. Forfattere, forleggere og bokhandler i hele landet vil dermed likebehandles.

Departementet foreslår å gå over til en rullerende fastprisperiode som regnes fra når boken utgis, til forskjell fra i dag, der alle bøker får fripris 1. mai i året etter utgivelsesåret. Dette vil i følge forslaget gi større forutsigbarhet og likebehandling mellom forfatterne, og bidra til sterkere konkurranse mellom aktørene. 

Departementet ber om svar på om den rullerende fastprisperioden skal vare i tolv eller atten måneder. Tolv måneders fastpris for forbrukerne vil, i følge departementet, i de fleste tilfeller gi liten forandring i forhold til nåsituasjonen når det gjelder pris. En lengre fastprisperiode vil gi bedre beskyttelse til forfatter, forlag og bokhandel. Samtidig vil forbrukerne få noe lengre ventetid før en tittel kommer i fripris. 

Det foreslås at fastprisen skal følge verket. Altså vil en boktittel få én fastprisperiode som følger det første utgitte formatet, i stedet for dagens ordning med separate fastprisvinduer for de ulike formatene som utgis. Utgis en bok i innbundet utgave først, vil fastprisperioden opphøre også for lydbok, pocket og e-bok, selv om disse utgis senere.

 – Fastprisen er en bærebjelke i loven. Dette er en forenkling Forleggerforeningen ønsker velkommen, sier Austlid om forslaget.

Forleggerforeningen mener denne omleggingen samtidig bør gi en noe lengre fastprisperiode enn i dag, Norge har i dag kort fastpris sammenlignet med andre land i Europa.  

Skal læremidler likebehandles?

Regjeringen foreslår at loven skal gjelde skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål, nynorsk og samiske språk. Lærebøker for grunn- og videregående skole skal etter forslaget ikke omfattes. Høringen spør om fagbøker for profesjonsmarkedet og lærebøker for høyere utdanning skal omfattes av loven og fortsatt ha fastpris, eller behandles som andre læremidler og ha fripris. 

– For at ikke norsk fagspråk skal bli spist opp av engelsk, er det viktig at lærebøker for høyere utdanning ikke omfattes av loven, slik at de norske bøkene blir konkurransedyktige, kommenterer Austlid.

– Vi har fripris i grunnopplæringen, og det har vært viktig for å kunne utvikle moderne læremidler der elevene får læremidler på både papir og skjerm samtidig. Flere og flere universiteter velger engelsk fra utenlandske pensumgiganter som konkurrerer med norske forlag, men på ulike vilkår. Studenter i høyere utdanning vil ha pensum både på papir og skjerm, men ønsker å lese på norsk. Forleggerforeningen mener at fripris vil gjøre det enklere for forlagene å utvikle et godt flermedialt tilbud av fagbøker og pensum på norsk.

Åpen høring om rabatt til forhandler (avanseregulering)

Høringen er åpen både på hvorvidt avanseregulering skal innføres, og hvordan den i så fall bør innrettes.  

Hvis bokloven skal regulere rabatt til forhandler, foreslår departementet at det for titler i fastpris fastsettes en maksimalsats og en minimumssats for innkjøpsrabatt fra leverandør til forhandler. Forlag og bokhandel vil i dette forslaget ha individuell forhandlingsfrihet innenfor maksimal- og minimumssatsen. 

Departementet mener det også skal være tillat å inngå individuelle avtaler om andre ytelser som markedssamarbeid, så lenge gjensidige tiltak bidrar til å oppnå lovens formål og er målbare. Departementet vil dessuten lovfeste et ikke-diskrimineringsprinsipp for å sikre at konkurransen i omsetningskanalene skjer på likeverdige vilkår. 

– Forleggerforeningen mener vi trenger et rabatt-tak for å sikre et mangfold av litteratur også i tiden som kommer. Norsk bokbransje må romme både små og store aktører i hele landet. De beste forutsetningene for å opprettholde mangfoldet av bokhandler og forlag vil være en form for rabattregulering, sier Austlid.

Endringer i sluttkunderabattene

Regjeringen vil videreføre rabatter til bibliotek og kunder som kjøper større volumer, og foreslår en ny ordning der man skal kunne gi rabatt når ulike format av samme tittel selges samtidig. Samtidig foreslår departementet å fjerne sluttkunderabatten på 12,5 prosent for å styrke konkurransekraften til små aktører.  

Endringer i skaffe- og leveringsplikten  

Departementet vil lovfeste dagens skaffe- og leveringsplikt, der bokhandlene plikter å skaffe bøkene sluttkunden bestiller, og forlagene plikter å levere bøker de har på lager. Dette vil gjøre dagens skaffe- og leveringsplikt obligatorisk for alle aktører i bransjen. 

Det foreslås en ny plikt der lydbøker som er digitalt tilgjengelige skal kunne kjøpes som eksemplar i strømmetjenestene. Også e-bøker skal ha leveringsplikt for eksemplarsalg. Departementet foreslår at leveringsplikten for lydbøker også skal gjelde for levering til folkebibliotek, men at utlånsvilkårene må avtales mellom partene.

 – At litteraturen blir mer tilgjengelig er Forleggerforeningen positive til. Bibliotekene er svært viktige for folks tilgang til litteratur, såfremt utlånsvilkår er bærekraftige vil dette være positivt, dette er vi i dialog med bibliotekene om, sier Austlid om forslaget.  

Utvidede hjemler for normalkontrakter

Det foreslås å gi hjemmel til at både leverandører, forfattere, oversettere og illustratører kan samarbeide om normalkontrakter, som kan regulere royaltysatser, oversetterhonorar og provisjon for forfatteragenter. 

 – Forleggerforeningen jobber for gode normalavtaler, som er en ubetinget styrke for det norske litterære økosystemet. Illustratører og agenter er i dag ikke omfattet av normalavtalene, her vil Forleggerforeningen nå sette seg inn i og vurdere departementets forslag, sier Austlid. 

Fortsatt litteraturabonnementer, Mammutsalg og standardbetingelser

Kulturdepartementet foreslår å videreføre ordningen med litteraturabonnementer, der forhandlere som tegner seg for å motta et gitt tittelutvalg tilbys førsteeksemplar til fast rabatt og sortimentsrabatt

Også muligheten til å samarbeide om fellesnedsettelser, som for eksempel Mammutsalget, og standardbetingelser for betaling, frakt og levering foreslås lovfestet.