Det har vært usikkerhet om Høyres syn på bokmoms etter at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslo bokmoms, men likevel ikke sier noe om dette i sitt nye partiprogram. Nå klargjør kulturpolitisk talsmann Tage Pettersen. På spørsmål fra Klassekampen uttaler han 15. august:
– I vårt alternative budsjett fjerner vi momsfritaket på bøker. Men som kulturpolitiker skal jeg gjøre det jeg kan for at det ikke gjennomføres.
Forleggerforeningens direktør Trine Skei Grande er glad for de nye signalene.
– Moms på bøker ville vært et skudd for baugen for alt arbeidet som gjøres for at vi skal være et lesende folk. Vi vet at altfor mange i Norge i dag ikke leser godt nok, og at barn går ut av norsk skole uten å ha blitt trygge, gode lesere. Dette er en utfordring som heldigvis nå får stadig mer politisk oppmerksomhet, sist gjennom regjeringens flotte tiltak med en lesemilliard.
Grande mener det derfor er et positivt signal at Høyre i Klassekampen fredag går så langt i å revurdere tidligere standpunkter og åpner for å droppe skatt på bøker.
– Tidligere har vi vært glade for at de andre borgerlige partiene har avvist en slik skatt, og spesielt for at Sylvi Listhaug så tydelig kalte det en «skatt på lesing» da hun tok avstand fra forslaget i Politisk kvarter, sier Skei Grande
På spørsmål om barn og unges leseferdigheter mener Pettersen både at foreldre må sitt ansvar, at det må satses mer på lesing tidlig i skolen, og at det må sikres gode folkebibliotek og skolebibliotek.
– Vi som foreldre må forstå det viktige ansvaret vi har hjemme for å lese for dem og lage tid i familiehverdagen til at ungene får lyst og mulighet til å lese, uttaler Pettersen til avisen..
Forleggerforeningen og bokbransjen belyste lesekrisen en hel dag da det tirsdag ble arrangert åtte ulike debatter under Arendalsuka. Skei Grande mener bokmoms vil påvirke lesingen negativt:
– Lesing er en av grunnpilarene i et velfungerende samfunn. Det handler ikke bare om å forstå ord på en side, men om å kunne delta i demokratiet, tilegne seg kunnskap, forstå verden og utvikle kritisk tenkning. Et samfunn der færre leser, blir et samfunn med svakere fellesskap og mindre tilgang til den kunnskapen som bygger både enkeltmennesker og nasjonen. Nå trenger vi ikke skatt på lesing, men å gi alle bedre muligheter til å lese.
Pettersens intervju i Klassekampen kan leses her (krever innlogging)
Bakgrunn:
Bøker ble fritatt da merverdiavgift ble innført på alle varer i 1970. En av begrunnelsene at det «i et lite språksamfunn som det norske er sterke grunner for at det trykte ord skal være fritatt for den omkostningsbelastning som en avgift vil bety for den trykte publikasjon».
En samlet bokbransje har advart mot å likevel innføre skatt på lesing, sist i høringen av skattelovutvalget (NOU 2022:20). Forleggerforeningen pekte da på at merverdiavgift vil føre til høyere priser og til at færre leser, og at særlig de som allerede leser vil rammes av en slik innføring.
I en konsekvensanalyse (Oslo Economics, 2014) av ulike merverdiavgiftsscenarier pekes det også på at bokmoms vil redusere den litterære bredden.