Søksmålet gjelder den nye etterretningstjenesteloven, nærmere bestemt de deler av loven som gir E-tjenesten adgang til masseinnsamling, -lagring og behandling av opplysninger om befolkningens digitale kommunikasjon.
– Dette er et viktig søksmål, også sett med norske forleggeres øyne. Etterretningstjenestens nye overvåkningshjemler gir norske etterretningsorganisasjoner svært vide fullmakter. Søksmålet retter seg mot E-tjenestens adgang til masseinnsamling, -lagring og behandling av opplysninger om befolkningens digitale kommunikasjon. Denne adgangen er problematisk fordi masseovervåkingen utgjør en betydelig trussel mot norske borgeres ytringsfrihet og personvern. En slik lovgivning representerer en trussel mot kildevernet og dermed kritisk redaksjonelt og journalistisk arbeid. Forlagene er, i likhet med andre medier, avhengig av en åpen og trygg kommunikasjon med sine kilder og forfattere, sier Mads Nygaard, forlegger og konsernsjef i H. Aschehoug & Co (W. Nygaard) AS.
Masseovervåkning utfordrer grunnleggende rettsstatsprinsipper i et demokrati og derfor må det holde seg innenfor visse rettslige rammer. Søksmålet gjelder mangler ved de rammene loven setter.
Både Den europeiske menneskerettsdomstolen og EU-domstolen har i nyere tid truffet viktige avgjørelser som definerer de rettslige rammene for masseovervåkning. I søksmålet anføres det at etterretningstjenestelovens system bryter med disse rammene på flere punkter. I korthet dreier det seg blant annet om:
- At formålene som kan begrunne overvåkningen er for vide og for vagt definerte.
- At domstolskontrollen er dels mangelfull, dels fraværende.
- At den løpende, uavhengige kontrollen med overvåkningen er mangelfull.
- At reguleringen av overvåkningens varighet, lagringstid og sletteplikt er mangelfull.
- At reguleringen av adgangen til å dele informasjonen med andre myndigheter i inn- og utland er mangelfull.
Stevningen og partshjelperklæringene kan leses på tinius.com.