Språk, lesing og litteratur er helt grunnleggende for ytringsfrihet og lokaldemokrati, gir kunnskap og sosial utjamning, og utvikler hver enkelt samfunnsborger.
Litteratur er demokratiets DNA. Lesing gir innsikt i andres tanker og kunnskap, slik at vi kan forstå og forandre. Barn og unge leser mindre og dårligere enn før, og lesetid kjemper mot tiden til mye annet, deriblant annen skjermtitting.
Det er bra at regjeringen vil satse på leselyst med en strategi. Likefullt – leselyst krever noe å lese på, og nødvendig satsing på bøker og læremidler uteblir i budsjettforslaget. Her er oppmerksomhet og innsats fra fylker og kommuner er avgjørende.
Se komitehøringene her:
Elevene må få innhold for læring
Gjennomføringen av Fagfornyelsen er forsinket mange steder. Dette må vi se i sammenheng med pandemien. Vi vet at mange elever fortsatt har utdaterte lærebøker eller ingen læremidler i det hele tatt, og mange nettbrett er uten innhold.
Forskjellene er store mellom kommuner, skoler og klasserom.
Vi har gjort et nøkternt estimat for behovet for neste år, og vi vet at det er for tidlig å avslutte ekstrabevilgningene til læremidler i forbindelse med reformen.
Av alle ting vi bør investere i akkurat nå, er god utdanning til barna våre kanskje det aller viktigste:
- Det er behov for 100 millioner kroner til læremiddelinnkjøp i grunnskolen.
- Det er behov for 100 millioner kroner til læremiddelinnkjøp i videregående skole.
- Det er behov for en videreføring av innkjøpsordningen i den teknologiske skolen med 50 millioner kroner.
- Forslaget om kutt i støtte til læremiddelbudsjettet til Sametinget på 9 millioner reverseres
Samtidig mener vi det er behov for en grundig gjennomgang av læremiddelsituasjonen, også når det gjelder hva det offentlige selv skal utvikle og hvilke læremidler som skal utvikles av og kjøpes fra forlagene.
Vi har gått gjennom en pandemi. Som et resultat av denne måtte skolen digitaliseres i rekordtempo, og det hele skjedde kanskje for raskt. Det har dessuten vært store strukturelle endringer i form av både kommunesammenslåinger, i tillegg til en læreplanreform.
Vi vet neppe nok om elevenes læringssituasjon per i dag. Har elever og lærere de læremidlene de har behov for?
Skolebibliotek
- Alle elever har rett til skolebibliotek
- Mange har ikke slikt tilbud
- Skolebibliotek er av varierende kvalitet
- Veldig dårlig statistikk om lesing, bibliotek og litteratur – dette har vi foreslått tiltak for
- Forslag om 7.5 millioner til skolebibliotek over KDs budsjett går til personale og kompetanseheving – ikke innhold.
- Skolebibliotekene trenger egen innkjøpsordning slik at bokhyllene kan fylles med nye bøker
- Forsøksordningen er veldig vellykket men midlertidig. Å gjøre den permanent koster 34.000 per skole
Folkebibliotekene trenger bøker
- Bibliotekenes mediebudsjett har gått ned og ligger på rundt 10 prosent
- De siste 10 år har folkebibliotekene fått 4,7 millioner færre bøker og 2,6 millioner færre utlån
- En styrking av kommunenes innsats for bokkjøp er avgjørende for demokratiet, leselyst og sosial utjamning
- Særlig viktig vil det være å styrke boktilbudet til barn og unge og innkjøp av sakprosa
- Innkjøpsordningen for sakprosa trenger minst 25 millioner for å bli automatisk ordning med samme forutsigbarhet som skjønnlitteratur
- Samiskspråklige titler må også inn i innkjøpsordningen om de skal nå lesere på bibliotek.
- Det brukes mindre penger på barne- og ungdomslitteratur enn voksenlitteratur. Barn og unge fortjener og trenger bøker for leselyst – ordningen må derfor få et solid økonomisk løft om vi skal snu den negative leseutviklingen
Det er behov for bedre kunnskap om lesing, litteratur og leselyst. Her har vi foreslått et bokpanel etter dansk modell – der akademikere utgir en årlig statusrapport.