Ikke et budsjett for litteratur eller læring

Forleggerforeningen er glad for at regjeringen vil styrke kulturen, men de glemmer betydningen av litteraturen. Regjeringen leverer heller ikke på sin egen ambisjon om et skoleløft.

Uthuling av innkjøpsordningen for litteratur

Det foreslåtte kuttet i tilskuddet til kulturfondet tyder ikke på at regjeringen vil prioritere innkjøpsordningene for litteratur, som i budsjettet omtales som et av de «fremste virkemidlene som benyttes for å nå de litteraturpolitiske målene». Skal vi skape og spre et rikt mangfold av litteratur, er innkjøpsordningene en forutsetning. Nå er de i ferd med å strupes. Forleggerforeningen mener det er behov for en permanent økning på minimum 25 millioner kroner til innkjøpsordningene for litteratur.

Puslete styrking av kunstnerøkonomien

Det er gode nyheter at det bevilges 100 millioner til krisestipend til kunstnere, men i en tid hvor forfatterøkonomien er presset, er det svakt at regjeringen ikke følger opp fjoråret med en høyere prosentøkning i stipendbeløpet og en større permanent økning i arbeidsstipendhjemler. Dette er underlig når mangfold er hovedsatsingen i forslaget til kulturbudsjett. Stipender er et uvurderlig bidrag til et godt ytringsmangfold, fordi den gir forfattere og andre kunstnere økonomisk frihet til å satse på sitt virke, uavhengig av bakgrunn. Regjeringen foreslår fire nye stipendhjemler, vi mener det er behov for 100.

Forsvinnende lite om lesing

Det er en omforent politisk ambisjon at lesing er viktig og bør prioriteres, men regjeringen leverer heller ikke her. Den foreslåtte bevilgningen til lesestimulering og bibliotek er altfor liten, og representerer i realiteten en betydelig nedgang. Dette er underlig når vi vet at lesetallene for barn og unge går nedover. Vi trenger et helhetlig leseløft, som også inkluderer forutsigbar finansiering til leselystorganisasjonene.

Regjeringen svikter skolen

Koronasituasjonen og en sterkt svekket kommuneøkonomi har ført til at mange skoler har utsatt investeringene i læremidler til fagfornyelsen. Bevilgningen i regjeringens budsjettforslag er langt fra tilstrekkelig til at elevene får tilgang til læremidlene som de har behov for. Vi mener at det må bevilges 300 millioner kroner til læremidler til grunnskolen og 300 millioner til videregående skole.

Hovedpunkter fra budsjettet:

Kulturdepartementets budsjett

  • Tilskuddet til norsk kulturfond foreslås noe redusert.
  • Det bevilges en økning på 11,4 millioner av tilskuddet til utvalgte språktiltak, herunder 3 millioner kroner til Språkrådet til oppfølging av ny språklov og revidert stedsnavnslov, 4 millioner kroner til arbeid med terminologi på norsk og 4,5 millioner kroner til ulike tiltak for å styrke nynorsk, tegnspråk og kvensk.
  • Det bevilges en økning på 1,5 millioner til litteraturhusene (fordeles mellom fem litteraturhus)
  • Det er foreslått en bevilgning til krisestipend til kunstnere på 100 millionar kroner.
  • Økning av stipendenes størrelse tilsvarende lønnsvekst, stipendenes størrelse blir etter forslaget på 283 210 kroner.
  • Det opprettes fire nye varige arbeidsstipendhjemler. Vi mener det er behov for 100 nye hjemler.

Kunnskapsdepartementets budsjett

  • Det bevilges en økning i tilskuddet til lærebokutvalget for høyere utdanning på 4,1 millioner. Vi har spilt inn at det er behov for en økning på 10 millioner kroner.
  • 100 millioner bevilges til kommunene til innkjøp av læremidler til grunnskolen. Vi har estimert et behov på 300 millioner kroner.
  • Det bevilges ikke midler til innkjøp av læremidler i videregående skole (unntatt søkbare midler gjennom den teknologiske skolesekken). Vi har estimert et behov på 300 millioner kroner.
  • 50 millioner bevilges til innkjøp av digitale læremidler gjennom den teknologiske skolesekken. Dette er en halvering mot 2020.
  • 30 millioner bevilges til læremidler i smale fag og på samisk
  • 14,5 millioner kroner bevilges til tiltak for lesestimulering og folke- og skolebibliotek. Dette er en nedgang fra 2019 på om lag 3 millioner.