Kristenn Einarsson svarer i BT: Ingen utvikler en bok for at den skal ligge på lager

I en debattartikkel 3. september stilte BTs litteraturanmelder en rekke spørsmål til bokbransjen. Kristenn Einarsson hadde dette svarinnlegg på trykk i samme avis 7. september.

BTs bokanmelder Gro Jørstad Nilsen mener det utgis altfor mange bøker om høsten, og stiller en rekke spørsmål til forlagsbransjen. Jeg skal forsøke å svare.

Aller først spør Nilsen: «Hvorfor gir dere ut så vanvittig mange bøker i løpet av noen korte høstmåneder, sammenliknet med resten av året?» Dette stemmer faktisk ikke, utgivelsene er fordelt relativt jevnt gjennom året. Ser vi for eksempel på alle utgivelser av skjønnlitteratur og sakprosa som ble gitt ut av våre medlemmer i fjor, kom 47 prosent av dem i årets fem siste måneder. 48 prosent ble gitt ut i første halvår.

Nilsens andre spørsmål er som følger: «Noen sier dere peiser ut bøker fordi bokmarkedet ikke er regulert. Derfor konkurrerer alle med alle og kiver om den beste tiden, nemlig tiden nærmest jul. Stemmer det?» Det er riktig at bokmarkedet ikke er regulert, i betydningen at det ikke finnes noe overordnet organ som tildeler det enkelte forlag tittelkvoter for lansering på bestemte tider av året.

Hvert forlag gjør sine egne vurderinger av når de tror det er optimalt å lansere en tittel, i forhold til når et manuskript er lanseringsklart og når de tror det er best muligheter for å nå frem til forventede lesere av nettopp denne boken. Det er ikke noe ukjent fenomen at det er større allmenn interesse for bøker i den såkalte bokhøsten og opp mot jul. Men altså, over 50 prosent av titlene i Norge utkommer før 1. august.

Så kommer det flere spørsmål på rad og rekke, som handler om hvorfor forlagene utgir ukjente forfatteres bøker i samme tidsrom som kjente forfatteres bøker, som om de ikke er ment for store leseskarer. Hun spør også om forlagene pøser ut bøker i store kvanta fordi det er forbundet med liten risiko.

La meg begynne med et eksempel: Zeshan Shakar som ga ut Tante Ulrikkes vei i fjor høst var da en ukjent forfatter. Etter å ha solgt flere titusener eksemplarer, er han ikke det lenger. Det er ikke nødvendigvis slik at en ukjent forfatter utgitt på høstparten ikke selger. Poenget er at forlaget gjør grundige vurderinger før de bestemmer lanseringstidspunkt. Det legges ned et stort arbeid i alle utgivelser, det ville være tåpelig om forlag opptrådte slik Nilsen antyder at de gjør.

Alle forlag jobber for at nettopp den tittelen de skal utgi treffer sine lesere. Ingen utvikler en bok for at den skal legges på lager.

Når det gjelder innkjøpsordningen, hevder Nilsen at den favoriserer «sakprosa som er konservativ og lite nyskapende». Jeg skal ikke legge meg opp i hvordan en kritiker beskriver sakprosaen som utgis på norsk, men det er et faktum at innkjøpsordningen for skjønnlitteratur er mye mer omfattende enn den for sakprosa. Nilsen foreslår som svar på denne problemstillingen at «sakprosa og skjønnlitteratur [kanskje] bør kjempe om samme ressurser?» Vårt syn er at sakprosaen burde hatt en tilsvarende ordning som skjønnlitteraturen.

Nilsen påstår videre at en annen innkjøpsordning ville utfordre forlag «til å ta større ansvar for bøkene dere velger ut». Nå er det slik at titlene som faller inn under innkjøpsordningen blir gjenstand for en kvalitetsvurdering. Hvis en bok blir «nullet», altså ikke godtatt, innebærer det at bibliotekene beholder alle bøkene som er blitt innkjøpt, forfatterne får sin royalty for disse bøkene, men forlaget får ikke en krone.

Ikke bare tar forlagene et stort ansvar for bøkene de gir ut. De tar også en stor økonomisk risiko.

BTs anmelder tar utgangspunkt i at det blir stadig færre bokanmeldelser i pressen når hun stiller sitt siste spørsmål: «Hvordan tenker dere om forskjellen mellom en kritisk presse og lanseringsjournalistikk?» Når det gjelder bøker, er det kanskje mer fruktbart å skille mellom en bokanmeldelse skrevet av en kritiker og pressens omtale av boken i forbindelse med en boklansering. Forlagene og bransjen er bekymret for den voldsomme nedgangen i antallet profesjonelle bokanmeldelser vi har sett de siste årene. De spiller en viktig rolle for bøkenes plass i det offentlige rom.

Les Nielsens debattartikkel her (bak betalingsmur).