KI kan ikke brukes uten at det er avtalt særskilt, når forfattere skriver og Forleggerforeningens forleggere utgir skjønnlitteratur. Dette er nå regulert i et nytt tillegg til normalkontrakten. KI-tillegget er obligatorisk for alle nye utgivelser og foreningene er enige om at reguleringen også bør gjelde for tidligere utgitte titler når forfatteren ber om det.
– Å ha respekt for opphavsretten og beskytte åndsverkene forfatterne skaper er avgjørende for å bevare norsk litteratur, sier Forleggerforeningens styreleder Arne Magnus som er glad for at det raskt ble enighet med forfattersiden om en ny avtale.
Den nye avtalen skal være en garanti for forfatterens og verkets kunstneriske integritet, og sikre forfatterens rettigheter frem til det eventuelt kommer på plass en ordning for å klarere opphavsrett kollektivt der litterære verk brukes for å trene kunstig intelligens.
Endringer i åndsverkloven kan gi bedre rett til å stanse datahøsting
Den norske åndsverkloven er nå på høring for å innføre EUs digitalmarkedsdirektiv fra 2019 i norsk rett. Det betyr at Norge ennå ikke har innført regler om tekst- og datahøsting (text and data mining, TDM). Den foreslåtte lovendringen tar heller ikke høyde for de siste årenes utvikling av kunstig intelligens og generative språkmodeller. Forleggerforeningen mener det nå haster å regulere KI-feltet. Frem til rettsregler kommer på plass er Forleggerforeningen derfor glad for den nye avtalen om skjønnlitteratur. Den omfatter normalkontraktene for skjønnlitteratur som Forleggerforeningen har inngått med Den norske Forfatterforening, Forfatterforbundet og Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere.
EUs nye KI-lov ett skritt videre
EUs arbeid med å regulere kunstig intelligens i den såkalte AI act, kom denne uken et viktig skritt videre da medlemslandene stemte for avtalen om å innføre felleseuropeiske rettsregler om KI. Det var knyttet spenning til avstemningen i COREPER (EUs permanente komité som forbereder særlige saker for EUs politiske toppmøter), fordi flere land, bl.a. Tyskland og Frankrike hadde varslet reservasjoner. Bekymring om at felles EU-regler i AI act kunne hemme utviklingen av konkurransedyktige europeiske KI-modeller førte bl.a. til forslag om at kravet til åpenhet om treningsdata skulle balanseres opp mot behovet for å beskytte forretningshemmeligheter. Kritikerne støtet til slutt likevel EUs forslag, og COREPER-komitéen gikk enstemmig inn for EUs forslag til felles KI-regler. Selv om det nå er oppnådd enighet i en foreløpig avtale i EU vil det likevel ta tid før EUs felleseuropeiske rettsregler om KI fastsettes endelig slik at Norge kan innføre dem gjennom EØS-avtalen.
Den europeiske forleggerforeningen (FEP) mener enigheten om AI act er et viktig skritt for verdens første omfattende rammeverk som regulerer KI, og sikrer en etisk utvikling av KI-systemer med mennesket i sentrum. FEP fremhever samtidig at forslaget om EUs AI act inkluderer grunnleggende forpliktelser om åpenhet og respekt for opphavsrett.
Les avtalen og det obligatoriske tillegget her:
Foreningsavtale av januar 2024 om obligatorisk tillegg (addendum) til normalkontrakt