Hovedmomenter fra statsbudsjettforslaget:
Lærebøker:
- Regjeringen fortsetter sin digitale satsning, mens tilskudd til lærebøker og skolebibliotek er lagt inn i en enda større samlepott.
- «Vi har påpekt lenge at disse pengene ikke kommer fram, nå har regjeringen gjort det enda lettere for kommunene å ikke bruke pengene på bøker og andre læremidler, sier Trine Skei Grande
Bibliotek:
- Plusses på med 6 millioner, mens andre bibliotekmidler kuttes med 5.
En norsk språkmodell:
- Ellers er Forleggerforeningen sjokkert over at regjeringen ikke holder sitt løfte om 45 millioner for å innlegge litteraturen inn i en norsk språkmodell.
- «Det er jo helt utrolig å forhandle en avtale med staten, som de ikke holder. De har enorm sterk satsing på KI på alle felt, men en egen norsk språkmodell blir ikke prioritert.» sier Grande.
Da regjeringen la frem sin plattform Plan for Norge 15. desember 2025 brukte de klartekst da de snakket om lesing:
Vårt mål er at norske elever igjen skal bli blant verdens beste lesere. Det krever ikke bare en satsing på lesing i skolen, men også en sterkere kultur for lesing i Norge.
«Sammen for lesing» og lesemilliarden sørget for heiarop fra litteraturbransjen, endelig så politikerne det vi så, endelig tok de lesekrisa på alvor. Da de noen måneder senere varslet et leseløft også for de voksne ble forventingene våre skrudd opp. Litteraturfeltet har kompetansen, skulle vi nå få midlene?
Pisa-tallene som ble lagt frem 8. september 2026 beskriver lesekrisen. Riksmediene klistret resultatene om at 37% av 15 åringer i dag leser på laveste nivå på forsidene sine, de kjørte debatt med politikere og kjendiser, og pekeleken begynte. Under pressekonferansen til Pisa sa kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun det rett ut: – Dette er svært alvorlige resultater.
Skal man derimot tro dagens forslag til statsbudsjett som legges frem av Støres regjering, etterfulgt av kulturminister Lubna Jafferys pressekonferanse, er det opp til det norske folk å selv finne veien til bokhyllene. Det er frustrerende når det er et så tydelig behov for å bygge lesekultur som ikke bare dekker skolen, men hele livsløpet.
Når selv vi som jobber med lesing har lest statsbudsjettet med lupe og ikke kan peke på hvor dette leseløftet er, ser det mørkt ut. Økte midler til institusjoner, organisasjoner og foreninger kan vi se langt etter. Vi som jobber med å bygge lesekultur får ikke en gang indeksregulert støtten vår. Altså brukes det mindre, og ikke mer penger på et leseløft for hvert år som går.
Gjennom Plan for Norge etablerer regjeringen at vi trenger en sterkere kultur for lesing i Norge, og at dette må skje gjennom mangfoldig litteraturtilbud, god litteraturformidling og levende folkebibliotek, samt gjennom en ny leselyststrategi for voksne. Per dags dato har det blitt satset på svært lite utover innkjøp av fysiske læremidler til skolen og flere bøker til skole- og folkebibliotekene, det er dessverre ikke nok.
Innlegget er skrevet i samarbeid med resten av litteraturbransjen.