Regjeringen overser igjen at skolene svikter på læremiddelinnkjøp. Den svært vellykkede innkjøpsordningen i den teknologiske skolesekken skal fjernes. Uten skikkelige læremidler får ikke elevene skikkelig læring. Men investeringene til læreplanreformen Fagfornyelsen er langt lavere enn ved tidligere reformer.
– Læremiddelsvikten er dramatisk for både elever og lærere. Mange bruker nå gamle og utdaterte bøker, ulovlige kopier eller ingen læremidler i det hele tatt. Dette handler om å ruste elevene for livet og samfunnet for fremtiden. Forleggerforeningen forventer et nasjonalt læremiddelløft for alle grunnskoler og videregående skoler. Like muligheter for gode læremidler vil koste om lag 500 millioner, sier Heidi Austlid, administrerende direktør i Forleggerforeningen.
Innkjøpsordningene for litteratur sikrer demokratiets DNA. Innkjøpsordningene skal sikre at alle kan lese samme tanker og få samme kunnskap på biblioteket – uavhengig av egen økonomi. I den tiden vi står i nå mener Forleggerforeningen det er avgjørende å prioritere litteraturen.
Regjeringen prioriterer leselyst opp, men litteratur ned. Nullvekst til innkjøpsordningene for litteratur og skolebibliotek er svakt og defensivt, for vi vet at barn og unge leser både dårligere og mindre enn før. Samtidig blir lesing og litteratur stadig viktigere for å delta i demokrati, samfunns- og arbeidsliv.
– Å styrke leselystorganisasjonene er bra, men tomme bibliotekhyller gir dårlig leselyst, sier Austlid.
Mange møter bøker for første gang på skolebibliotekene, som gir norske unger like muligheter til leseglede og -kompetanse. Men kvaliteten og tilgjengeligheten varierer enormt, altfor mange skolebibliotek har slunkne hyller uten nye bøker. En midlertidig forsøksordning for 200 skolebibliotek har gitt gode resultater som økt leselyst, flere utlån og større mangfold av bøker, men færre enn én av ti grunnskoler ble inkludert.
– Forsøksordningen med innkjøp til skolebibliotek må nå bli permanent, så elevene ved Norges 2500 grunnskoler får oppdaterte bøker. 60 millioner i året for å gi alle samme tilgang er en klok investering i barns leselyst og -kompetanse, sier hun.
– Vi forventer et løft for sakprosa og barne- og ungdomslitteraturen for alle landets bibliotek. Dette vil ha en årlig kostnad på 100 millioner kroner, avslutter Austlid.