Forleggerforeningens styre har i flere møter drøftet situasjonen rundt bruken av kunstig intelligens og generative språkmodeller, og sender nå sine medlemsforlag fakta og råd om håndtering av kunstig intelligens i forlagsdrift.
Språkmodellen Chat GPT startet i 2015 som et ideelt prosjekt, men utvidet i 2019 til å også drive kommersielt. Etter Chat GPT kom i en ny og sterkt forbedret versjon høsten 2022 økte oppmerksomheten raskt om bruken av kunstig intelligens. Høsten 2023 lanserte Microsoft Norge kunstig intelligens direkte bygget inn i sitt tekstbehandlingsprogram Word.
Rettsreglene for bruk av kunstig intelligens er ikke tilpasset den siste tidens raske utvikling. I forskrift til åndsverkloven åpnes det i Norge for begrensede muligheter til å trene generative språkmodeller til forskningsformål. Samtidig er europeiske bestemmelser om teksthøsting i det såkalte digitalmarkedsdirektivet (DSM) fremdeles ikke regulert i norsk rett. Kommende felles europeisk regulering gjennom den såkalte AI act ligger et godt stykke frem i tid, og Forleggerforeningen har gjennom den europeiske forleggerforeningen sammen med euopeiske forfattere og bokhandlere krevd åpenhet om treningsdata for kunstig intelligens.
Forleggerforeningen sender nå sine medlemmer et notat som oppsummerer regelverket rundt bruk av kunstig intelligens (KI). I notatet gir Forleggerforeningens advokat Mathias Lilleengen en oversikt over det rettslige rammeverket i EU og Norge. Forleggerforeningen følger disse prosessene, og samarbeider tett med den europeiske forleggerforeningen om å sikre opphavsretten og forlagenes interesser. Notatet klargjør også opphavers rett til å verne om egne tekster, og begrensningene forlag har til å inngå avtaler om bruken av opphavsrettslig vernede tekster for trening av kunstig intelligens.
Ny merking av forlagsutgivelser
Forleggerforeningen er grunnleggende skeptisk til å tillate bruk av opphavsrettslig beskyttede tekster til å trene språkmodeller. For å ivareta opphavsretten vil Forleggerforeningen sende ut anbefaling til sine medlemer om å merke forlagsutgivelser slik at det eksplisitt fremgår i kolofonteksten at teksten ikke uten videre kan brukes til å trene generative språkmodeller.
Gal bruk kan være lovbrudd og gi bort eierskap
Tekst generert av en språkmodell (kunstig intelligens) har normalt ikke opphavsrettslig vern. Men dersom en person bearbeider teksten etterpå, kan den likevel betraktes som et åndsverk. Hvis en generativ språkmodell produserer en tekst som i stor grad er basert på en forfatters tidligere verk kan teksten bli svært lik forfatterens utgivelser. Fordi dette også kan villede lesere og skape forvekslingsfare, kan det være ulovlig både etter åndsverkloven, etter markedsføringslovens forbud mot ulovlig etterlikning, og i tillegg krenke forfatterens ideelle rettigheter.
Regulering i normalkontraktene
I normalkontraktene Forleggerforeningens forlag bruker overfor sine forfattere og oversettere er det ikke direkte forbudt å bruke generativ kunstig intelligens for å utarbeide tekst, oversettelser eller illustrasjoner. Forleggerne ønsker likevel at opphaveren opplyser om hvorvidt det er brukt KI-verktøy når teksten ble fremstilt, slik at vi utvikler en praksis med så stor åpenhet som mulig om disse verktøyenes rolle i vårt felt. Dette er også viktig for å unngå konflikter og tvil om opphavsretten til verkene, ettersom de generative tjenestene har ulik praksis for hvem som faktisk har eierskapet til det som blir skapt gjennom tjenestene.
Forleggerforeningen er i samtaler med flere forfatterorganisasjoner om et felles tillegg til normalkontraktene om hvordan opphavsrett og ideelle rettigheter best ivaretas i møte med kunstig intelligens.
Les også:
Lovløse språkmodeller? (debattinnlegg på Bok365)