På bokdagen 11. juni 2025 la Forleggerforeningen frem den årlige bransjestatistikken. Den viser nedgang for utgivelsesområdene skole og høyere utdanning, og svak vekst for allmennlitteraturen.
FORTSATT KRAFTIG SALGSNEDGANG I LÆREBØKER FOR HELE UTDANNINGSLØPET
Norske studenter kjøper nå i snitt så lite som 1,5 pensumbøker. I fjor sank salget med 16 prosent, på tre år er nedgangen 36 prosent. Med en digitalandel på bare 5 prosent er salgssvikten av papirbøker ekstra dramatisk for forlagene. For akademisk faglitteratur er bildet mer sammensatt. Også her går papirbøker kraftig tilbake, mens digitale profesjonstjenester for noen fagområder vokser.
I grunnskolen og i videregående skole ble ifjor solgt 236.000 færre skolebøker, en salgsnedgang på nær 9 prosent. Salget av digitale læremidler hadde svak vekst, slik at digitalandelen for læremidler økte fra 41 til 42 prosent i grunnskolen og fra 25 til 30 prosent i videregående.
– Studenter og elever rammes først av færre solgte norske lærebøker, på litt lengre sikt står norsk som samfunnsbærende språk på spill. Om få år kan hele fagområder i Norge være uten lærebøker og fagspråk på norsk, sier Forleggerforeningens direktør Trine Skei Grande.
NORSK SKJØNNLITTERATUR REDDES AV OVERSATT, MENS SAKPROSA ØKER
I allmennmarkedet økte salget av sakprosa for voksne samlet med 9 prosent, mens salget av skjønnlitteratur for voksne i fjor stod på stedet hvil. For barn og unge økte boksalget samlet med 7 prosent.
For ny skjønnlitteratur av norske forfattere (bokgruppe 4.1, innbundet) var salgsnedgangen på 15 prosent. Når pocket stod stille og lydbok vokste moderat (6 prosent), fikk norsk skjønnlitteratur for voksne en samlet salgsnedgang på 4 prosent. Oversatt skjønnlitteratur for voksne økte med 6 prosent samlet. Her økte lydbøker 22 prosent, og pocket 10 prosent, mens innbundet sank rundt 6 prosent. Samlet økte oversatt litteratur fra 44 til 46 prosent av omsetningen av skjønnlitteratur for voksne.
– Papirbøker er godt for hjernen og de innbundne bøkene er viktige i bokøkonomien. Med svakere vekst i strømming merkes denne nedgangen for forlagene, sier Skei Grande.
For sakprosa for voksne har norske titler 5 prosent vekst, mens oversatt øker med nesten 30 prosent og går fra 16 til 19 prosent av omsetningen. Sakprosa vokser i alle formater, innbundet øker mest. For barn og unge går innbundet og lydbok frem, her halveres pocketomsetningen, mens e-boksalget går svakt tilbake. For barn og unge går digitalandelen samlet sett opp fra 28 til 32 prosent.
INGEN DATA FOR SALG AV ENGELSKSPRÅKLIGE BØKER
Betydningen det har at befolkningen har tilgang til norskspråklig litteratur utgitt av norske forlag ble enstemmig understreket i Stortingets innstilling til Totalberedskapsmeldingen.
I antall eksemplarer ble det i fjor solgt 183.000 færre bøker i norsk skjønnlitteratur for voksne enn året før, nedgangen er nær tre ganger så stor som veksten på 65.000 solgte bøker av sakprosa for voksne. Samtidig mangler tall på andelen engelskspråklig litteratur i bokhandel, de tre siste årene har ikke Bokhandlerforeningen delt disse tallene.
– Det er bekymringsfullt at vi ikke lenger har tilgang til data om salget av engelske titler, sier Forleggerforeningens styreleder Arne Magnus.
PAPIR GÅR TILBAKE, STRØMMING VOKSER SAKTERE
Vekst i strømming veier opp for noe av nedgangen i salget papirbøker. Målt i antall lyttinger vokser strømming 11 prosent fra 2023, til 14,2 millioner lyttinger. Veksten er likevel halvparten av i 2023 (20 prosent) og en tredel av veksten i 2022 (31 prosent).
Totalmarkedet for litteratur (5,83 milliarder) økte i 2024 med 1 prosent, med stabil andel på 84 prosent for Forleggerforeningens medlemsforlag. Av salgskanalene går strømming, forlagenes direktesalg, eksport og Kulturrådets innkjøp frem, mens bokhandel, dagligvare og øvrige salgskanaler går tilbake.
Last ned og les bransjestatistikken for 2024 fra Forleggerforeningens samleside for bransjestatistikk:
